Fjøsprat med Eirik Fiske

I forbindelse med årets jordbruksoppgjør, har Trollheimsporten laget en serie med Fjøsprat. I de kommende ukene vil dere få hilse på flere av våre lokale bønder og høre om stort og smått, drømmer og politikk.

Nestemann ut er Eirik Fiske, Øvre Surnadal

Hva produserer du på gården?

- Vi har kvote på 220 tonn melk, og har 28 melkekyr. Totalt er det en 60-70 dyr i fjøset. Og så kombinerer vi med å ha gris. Vi har hele produksjonen her, fra fødsel til slakt. Vi har 19,6 årspurker, og leverer ca 500 slaktegris i året. Vi dyrker gras på hele arealet, tilsammen 225 mål inkludert leiejord. Da klarer vi nesten å produsere nok grovfôr på eget areal, og kjøper bare inn litt fra de nærmeste naboene. Det er godt med korte avstander, så det blir mindre traktorkjøring, sier Eirik Fiske. Begge foreldrene er med i drifta, og alle tre lever av gården.

Hva gjør du i dag?

- Akkurat nå holder jeg og faren min på å kløyve ved. Vi har drevet og ryddet beitene i vinter, så det blir mye older i ovnen fremover. I formiddag satt jeg i Teamsmøte med NLR-rådgiver Frode Grønmyr og fikk gjort ferdig gjødselsplanen. Og så var det grising, men det tok mamma seg av. Det er hun som er sjef i grisefjøset. Nå venter vi på at det skal tørke opp, så skal vi begynne å kjøre møkk.

Hva er du mest fornøyd med ved egen drift?

- Det må være at vi har klart å få opp et godt fungerende løsdriftsfjøs. Vi var heldige som fikk bygge et mellomstort fjøs, og at vi dermed kan basere oss på de ressursene som finnes lokalt her. Og så er vi veldig fornøyde med å ha en kombinasjonsdrift med melk og gris. Sånn som det er nå, er det grisen som finansierer nyfjøset. Det er fint med flere bein å stå på, særlig nå som melkeprisene er så lave. Hvis ikke hadde det blitt lite lønn å hente ut, forteller Fiske.

- Og så må jeg si at jeg er ekstremt heldig med kårfolket! Jeg kan nesten ikke få sagt det nok hvor takknemlig jeg er for det. Takket være dem tar jeg over en veldrevet gård og har rimelig og kyndig arbeidskraft. Da får jeg mulighet til tid med familien, det setter jeg høyt. Vi bruker en del ungdom som avløsere også, så jeg er fornøyd med både lønn og fritid, smiler Fiske. - Men det er en svakhet i næringa at vi er avhengig av gode og arbeidsføre kårfolk for å ha en levelig hverdag!

Hva bekymrer deg?

- Det må nesten være økonomien i melkebruket, den er meget marginal. Det er nesten ikke penger å tjene i det hele tatt, og alle blir tvunget til å gjøre store investeringer. Bygdene i Norge er avhengige av at det går an å drive mellomstort, slik at mange nok kan holde på. Hvis ikke blir det et alt for lite arbeidsmiljø og veldig sårbart for de få som sitter igjen med alt ansvaret. Mange steder er nok på vei mot ei smertegrense, og den er nådd flere steder allerede. Antallet bønder synker for hver dag, og det er ei veldig uheldig utvikling, mener Eirik Fiske.

Han er tillitsvalgt og lokalleder i Surnadal Bondelag, så han er engasjert i tema. Han tror Surnadal kommune vil greie seg som jordbrukskommune, da det er såpass mange som driver intensivt og det er kamp om leiejorda. - Likevel er det utfordringer med gjengroing enkelte steder, det er færre dyr som er ute og beiter her også. Det er utrolig viktig å holde jorda i hevd på alle gårder, så kommende generasjoner har mulighet til å starte opp igjen om det har vært brakk ei stund.

Så fikk Eirik en telefon, og kårkallen ser sitt snitt til å uttale seg. Dermed får denne artikkelen ei ekstra overskrift:

Kårkallens kommentar

- Kostnadsutviklinga har løpt løpsk. Da går inntekta ned. Inntektene er så regulerte, at det er vanskelig å få gjort noe med for den enkelte bonde. Så jeg håper virkelig at oppgjøret blir godt. Vi kan ikke produsere så billig som de gjør i f.eks Romania, og samtidig leve av det. Det virker som forbrukere og politikere tror det. Jeg synes ikke det er så artig at "alle" skal mene noe om lønnsvilkårene våre, sier John Fiske.

Han har drevet gården siden 1980 sammen med kona Kristin Bruset Fiske. Da de startet, var det 25 medlemmer i Surnadal Svineavlslag. Nå er de bare 3 igjen. - Veldig mange ga seg rundt 2000, da det ble forbudt å fiksere grisen. Vi valgte å bygge ut og fortsette.

- Hvordan har fokuset på dyrevelferd i svinenæringa påvirket dere? - Det er positivt for grisen, det er det ingen tvil om. Mye ble nok gjort bare på vane. Vi skulle gjerne gjort mer her også, særlig med tanke på å gi dem utetid. Men hvor skal vi ha alle sammen? Det hadde fort blitt dyrt, og det gjenspeiles ikke i det vi får igjen for grisen. Vi vil grisen vår vel, samtidig som vi skal leve av det. Da må vi finne en balanse som vi kan være fornøyd med. Men næringa har virkelig fått kjenne det, og man kan fort bli maktesløs om man leser alt som kommer ut i sosiale medier. Vi kan ikke ta alt inn over oss, men heller gjøre det beste ut av det.

Hans kommentar til ordninga med kårfolk, er at det er "kjøle gøytt å få vårrå med, og ikkje bli fjerna når neste generasjon tek over".

Hva drømmer du om for landbruket?

- Mindre regn i sommer, ler Fiske. - Det hadde vært godt med en god sommer nå. Men for min del, er drømmen å drive dette så bra at noen vil ta over. Så målet er å levere det fra meg i bedre stand enn da jeg tok over. Lista ligger høyt etter mine foreldre, så jeg har store sko å fylle, smiler Eirik.

- Og for landbruket generelt, må drømmen være som jeg allerede har sagt litt om, at det må gå an å drive mellomstore bruk. Det er viktig at mange nok kan holde på, understreker Eirik Fiske. Foreløpig har politikken et godt fokus, det er nesten unison enighet om at det skal være landbruk i hele landet. Det er veien dit vi ikke helt har funnet ut av ennå. Men jeg er en forsiktig optimist, og jeg tror det blir mer lønnsomt på sikt.

- Mange sitter nok og vurderer fremtiden nå, så det haster med å få til en oppsving i næringa. For det er nå investeringsviljen avgjøres. Det er tungt å skulle kjøpe en gård på det frie markedet og starte fra skratsj, det er så mye ansvar, også for det økonomiske. Det er en stor fordel med kontinuitet i drifta, så det er viktig at noen vil ta over.

Hva vil du si til de som sitter rundt forhandlingsbordet i jordbruksoppgjøret?

- Det er viktig at dere ser verdien i spredt landbruk. Det må være såpass lønnsomt at vi kan holde jord og bygninger vedlike, og løfte det for fremtidige generasjoner.

Din hilsen til kolleger i landbruket i Surnadal og Rindal?

- Jeg tror økonomien skal gå opp, så vi får vente i spenning. Vi har et godt miljø her i Surnadal, og det er viktig å treffes. Håper å se mange når vi arrangerer Kløverstuvkvelder!

Og kårkallen smetter inn til slutt: -Ha trua, det blir ei rå.

Trollheimsporten takker for fjøspraten og maten!

De andre Fjøspratene finner du her:

Jon Landsem: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-politikk/fjosprat-med-jon-landsem/233131

Jan Henrik Moen: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-rindalsnytt/fjosprat-med-jan-henrik-moen/232602

I neste Fjøsprat møter vi Ole Kristian Sæterbø fra Bøverdalen.