Stenging av lakseelvene har dramatiske konsekvenser for lokalt næringsliv - Ber om kompensasjon til de som rammes!

Annett Ranes (AP) og Jenny Klinge (SP) forventer at Staten kommer med kompensasjon til næringslivet som har blitt hardt rammet av stenging av lakseelvene, både de som er direkte berørt og de som er indirekte berørt.

Annett Ranes er fungerende ordfører i Surnadal mens ordfører Hugo Pedersen er på ferie. Stortingsrepresentantene har også ferie nå, men Jenny Klinge velger likevel å engasjere seg i denne svært viktige saken.

30 timer til total omstilling

Ranes påpeker at det har vært flere innlegg og oppslag i media den siste tida, om de ulike næringslivsaktørene som har blitt berørt av at elva er stengt. Dette sier noe om alvoret og ringvirkningene i denne saka, slår hun fast. Det er sjelden at man har vært i en situasjon med så store negative ringvirkninger, som omfatter så mange i lokalsamfunnet, og det gjør henne svært bekymret.

– I Surnadal er vi ikke tjent med at bedrifter må legge ned på grunn av sviktende omsetning. Vi trenger hverandre, sier Annett Ranes.

Hun forteller at ordfører Hugo Pedersen skrev under et opprop fra Norske lakseelver før han gikk ut i ferie. Oppropet var rettet til nasjonale myndigheter, og ett av punktene som var nevnt i oppropet var behovet for kompensasjon til de som er berørt. I tillegg innbefatter det forslag til langsiktige tiltak for å bevare villaksstammen. 

Det har nå kommet et svar fra klima- og miljøministeren, som Surnadal kommune ikke kan si seg fornøyd med. Statsråden svarer at han ser det ikke som naturlig å kompensere. Begrunnelsen er at næringslivet må omstille seg til det grunnlaget man har for å drive. Men Annett Ranes påpeker at det har vært to spesielle år som følge av korona-pandemien, som også rammet mange av de samme næringslivsaktørene. Folks vaner har endret seg etter pandemien, og i restaurantbransjen, for eksempel, er det enda ikke tilbake til normalen.

– Nå fikk de plutselig beskjed om å omstille seg med 30 timers varsel. Det er urimelig. Begrunnelsen er for svak, man kan ikke omstille seg på 30 timer, sier Ranes.

Den uskyldigste parten rammes

Hun påpeker at man har sett en negativ utvikling av villaksbestanden gjennom mange år, og likevel ble elvene stengt på så kort varsel. Og det er ikke slik at det er beskatningen av laksen som er den største trusselen. Når det gjelder laksefisket så har det vært gjort grep over lang tid, der man hele tida har stramma inn. Og her har man endt opp med ganske så strenge restriksjoner, som også har vært håndhevet på en god måte.

– Nå er det den mest uskyldige parten som rammes veldig hardt, sier Ranes

Jenny Klinge skyter inn at de ikke kritiserer avgjørelsen om stenging. Det er bestemt av fagmyndighetene. 

– Men vi skulle ønske at det hadde blitt gjort på en helt annen måte. Forutsigbarhet er viktig. Hadde det vært mulig å gjøre noe tidligere? spør hun.

Ny havbruksmelding på trappene

Annett Ranes forteller at det skal komme en ny havbruksmelding neste år. Arbeidet med den er påbegynt. Hun understreker at det blir viktig for politikere på alle nivå å holde trykket oppe for at tiltakene som kommer i denne havbruksmeldingen vil monne med tanke på villaksen.

Derfor er det svært viktig å få en kompensasjonsordning på bordet nå, og det vil hun fortsette å jobbe for. For å få til dette må det øves politisk press på flere nivå, mener hun, og dette er et syn som Jenny Klinge deler.

– Det er veldig viktig at vi kan samarbeide på tvers av nivåene i ei slik sak. Vi kan trekke i tråder hver for oss, men vi blir sterkere om vi drar i tauet sammen, sier ho.

Klinge slår fast at det å få på plass ei kompensasjonsordning er tung materie, både fordi statsråden har gått ut og sagt at det ikke er naturlig, og fordi det er veldig komplisert å finne måter å gjøre dette på rent praktisk. Hun er likevel svært tydelig på at dette har så store økonomiske konsekvenser for næringslivet, både direkte og indirekte, at den materien må røres i uansett.

– Vi ber om at myndighetene rører i dette, med tanke på å finne mulige løsninger. Vi tenker kompensasjon på kort sikt, sier hun.

Det er flere som rammes. Elveeierne er direkte rammet, mens store deler av næringslivet, som rammes indirekte, faktisk lider enda større tap. 

Ansvar for forvaltning av villaksen

Klinge framhever også at hvis elveeierne lider store tap over tid på grunn av at elva er stengt, så vil det vanskeliggjøre det forvaltningsansvaret de har. Elveeierne og elveeierlaga har tatt på seg et forvaltningsansvar på vegne av storsamfunnet, for å bevare villaksstammen. Hvis de mister inntektene sine så vil det få negative følger med tanke på forvaltningen.

– Vi mener det er rett og rimelig at Staten tar elveeiernes forvaltningsansvar på alvor, og gjør det mulig for dem å fortsette å gjøre den jobben i framtida, sier Klinge.

Kompenserende tiltak for de som rammes av stenging av laksefisket er viktig av to grunner, mener Klinge. Det handler om å stå opp for de som lider økonomisk tap, og det er også å øve påtrykk på oppdrettspolitikken og kraftpolitikken.

– Ved at vi synliggjør de lokale ringvirkningene for oss, at andre lokalsamfunn gjør det samme, og at Norske lakseelver gjør den jobben de gjør. Alt dette sammen kan skape nok kraft til å få fram endringer, sier hun.

Hver eneste laks teller

Annett Ranes presiserer at hun er klar over at villaksen er rødlistet, en truet art, og fra Miljødirektoratet har det blitt sagt at nå teller hver eneste laks. Det som framheves som de viktigste grunnene til nedgangen i villlaksbestanden er først og fremst fiskeoppdrett og lakselus, men også klimapåvirkning i sin helhet, påpeker hun.

Jenny Klinge tilføyer at årsaken til nedgangen i villaksstammen er sammensatt. Det er ikke bare i Norge vi ser dette problemet. Det har vært veldig lite laks også i andre land i år, som Sverige og Skottland. så det er faktisk slik at hele den nordiske laksestammen er redusert. I Sverige og Skottland har de ikke lakseoppdrett, så klimaendringer er nok også en viktig faktor.

Det er likevel åpenbart at kraftregulering er et problem, blant annet når vann holdes igjen i magasinene slik at elva blir ekstra varm og tørr på sommeren. Det kan bli døden for store mengder av lakseyngel. Slamutslippet i Surna var også en katastrofe, og slike hendelser kan man ikke ha hvis man skal ha ei levedyktig elv, sier Klinge.

At oppdrettsnæringa har en påvirkning er det heller ikke tvil om. Kinge mener at det enda ikke er gjort nok for at villaksen skal kunne eksistere, samtidig som man har oppdrettsnæringa.

– Vi har forskningsmiljø som mener at det er fullt mulig å finne løsninger for å fortsette å ha oppdrettsanlegg i sjøen, uten at det går ut over villaksen. Og den forskninga ønsker jeg mye større innsats på. Det er lovende, så jeg tror ikke vi skal sprenge bort så veldig store arealer på land i påvente av at den teknologien kommer, sier Klinge.

Hun mener at det nok trengs enda strengere kontroll og restriksjoner, både i kraftnæringa og oppdrettsnæringa. Hun understreker også viktigheten av forskning, som blant annet NOFIMA i Sunndal driver med, på oppdrettsnæringa. 

– Vi kan ikke sette noen krav til oppdrettsnæringa uten at det er forskningsbasert. Det må være kvalitetssikret. Vi må vite at det får effekt, det er jeg veldig opptatt av, sier hun.

Hver og en har et ansvar

Annett Ranes skyter inn at bærekraft er en viktig faktor i denne saka også. Det må man ta på alvor.

– Det er mange faktorer som må på plass. Det kan være enkelt å løfte fram enkelte årsaker, men alt henger i hop. Og her har villaksen blitt taperen på alle områder. Det må vi ta inn over oss.  

Hun understreker at dette går helt ned på individnivåa. Når det gjelder klima så har hver og en av oss et ansvar. 

Villaksen trenger venner

– Jeg har lyst til å si noe om økonomien og verdien av villaksen. Vi vet at verdien på oppdrettsnæringa er enorm. Der er det snakk om mange milliarder. Når det gjelder villlaksen og den betydninga den har, så er det mye vanskeligere å tallfeste. Men det er uten tvil kjempeviktig. For Surnadal og tilsvarende samfunn med lakseelver, så er det rett og slett uvurderlig! Det vi forventer av myndighetene nå er at de setter seg ned sammen med næringene og kartlegger problemet, for så å finne ei løsning, sier Jenny Klinge.

Hun tror ikke at det blir enkelt, men hvis trykket blir stort nok så kan det hende at man finner løsninger likevel, mener hun.

– Og villaksen trenger venner, som ikke bare tenker på penger, men som tenker på biologisk mangfold og naturvern, og som også ser den store betydninga villaksen har for lokalsamfunn som Surnadal, avslutter Jenny Klinge.