Skal vi noensinne fiske laks igjen?

Tirsdag denne uka kom Miljødirektoratet med forslag til de lokale forvaltningslagene om hvordan fisket må reguleres og overvåkes for at elvene skal kunne åpne normalt til neste år. Bakgrunnen er det katastrofale laksefisket i år, hvor 33 av våre viktigste elver ble stengt, skriver Norske lakseelver i en pressemelding.

– Problemet er at veldig mange elver ikke har noe system for den nye situasjonen som har oppstått. Det er tradisjonelt gjennom fangstene i sportsfisket man ser hvor mye laks som kommer, og vurderer dette opp mot fiskeforhold og fisketrykk. Når vi de to siste årene nå har sett en katastrofal forverring, er det vanskelig å finne gode overvåkningsløsninger, påpeker generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.

En internasjonal ansvarsart for Norge

Tre av de fire største truslene mot villaksen skapes av lakseoppdrett; lakselus, rømming og sykdom. Grunnen til dette er ene og alene produksjonen av oppdretts laks i åpne merder i de norske fjordene. Klimaendringene forsterker den negative effekten av disse truslene.

– Laksen fra mange elver på Vestlandet og i Midt-Norge har hatt en dødelighet på opp mot 50-60% fra lakselusa over mange år. Det er det som er realitetene. Da er det ikke rart laksen forsvinner, og elvene må stenges, sier Evensen.

Norske Lakseelver, som organiserer forvaltningslagene i elvene, påpeker at villaksen er en internasjonal ansvarsart for Norge, og at verden vil se med undring på at vi ikke klarer å redde arten.

– Villaksen la grunnlaget for turismen i Norge, og den betyr fortsatt mye. Forskerne beregnet et tap på 330 millioner bare i Agder og Trøndelag for de elvene som ble stengt der i fjor. For mange lokalsamfunn er dette en viktig inntektskilde, understreker Evensen.

Hva kan gjøres i elvene?

Norske Lakseelver mener at Miljødirektoratet gjør det unødvendig vanskelig for laksefiskere og det naturbaserte reiselivet når det legges opp til en prosess som først avsluttes i mars neste år. Da er ferieplaner lagt for veldig mange, og det utenlandske markedet vil trolig forsvinne helt.

– Mange av elvene som ble rammet av stengingsvedtaket i sommer, innførte strenge restriksjoner for å unngå å beskatte den verdifulle stor- og mellomlaksen. Dette er erfaringer som kan benyttes i utforminga av fiskeregler for hele kommende sesong, forklarer Evensen.

Organisasjonen mener at direktoratet må legge opp til en raskere prosess. I det minste burde de 15 nasjonale lakseelvene som ble stengt få en tidligere avklaring.

– En rekke elver burde kunne fått avklaring før jul, uten å måtte vente på forskriftsprosess. Dette gjelder i første rekke elver som har demonstrert svært operativ lokal forvaltning og allerede har kommet lang i planleggingen av 2025, og som har høy andel internasjonalt forhåndssalg.

– Dette er svært dramatisk for fiskerettshavere og reiselivsbedrifter med forhåndssalg. Direktoratet må kunne behandle planene for elvene fortløpende, sier Evensen.

Norske Lakseelver har fortløpende møter med Miljødirektoratet framover. Et av virkemidlene som diskuteres er nye overvåkningsløsninger, som eksempelvis sonar.

– Vi er på overtid, og det må settes av mer penger. Nå håper vi at budsjettforhandlingene i Stortinget kan gi de ekstramidlene som trengs, og vi oppfordrer politikerne til å ta situasjonen på ytterste alvor, framhever Evensen.

Oppdrett må i nullutslipp

Norske Lakseelver påpeker at det nye forvaltningsregimet for oppdrett behandles i disse dager, og at det viktigste grepet nå er å sikre en hurtig overgang til nullutslipp i oppdrett. Dette vil både redde villaksen og gi bærekraftig vekst i oppdrett.

– Seniorforsker Tor Næsje ved NINA sa det rett ut til DN på tirsdag. Han sier at det eneste som vil hjelpe er å redusere antall fisk i oppdrettsanleggene og/eller flytte produksjon inn i nullutslippanlegg. Dette er klare ord for pengene fra en av de forskerne som har jobbet mest med villaks i Norge, understreker Torfinn Evensen.

Ber om solidaritet fra kystkommuner

Norske Lakseelver appellerer også til kystkommunene som nyter godt av inntektene fra oppdrettsbransjen til å stille seg solidarisk med villakskommunene. Det kan de gjøre gjennom å stille krav til at oppdrett i deres kommuner skal foregå i nullutslippanlegg.

– Utbetalingene fra Havbruksfondet går til kommuner som ødelegger villakskommunenes næringsgrunnlag gjennom å tilrettelegge for oppdrett i åpne merder. Vi mener at kommunene kan kreve nullutslippanlegg i sine arealplaner, og at de da kan få en høyere andel av Havbruksfondets utbetalinger enn de som ikke stiller krav om nullutslipp ved nye lokaliteter.

NL mener at også produksjonsavgiften i oppdrett kan justeres.

– En provenynøytral produksjonsavgift, hvor oppdrettskommunene fortsatt tjener like mye, kan justeres slik at de som fortsetter i åpne merder betaler en betraktelig større kiloavgift enn de som går over til nullutslipp, avslutter Evensen.