– Klart jeg stiller på det!

Øyvind Holte har overlatt ansvaret for gårdsdriften til sønnen Jon Olav for mange år siden, men han har ikke helt sluttet å gjøre gårdsarbeid. Han er kårkall, far, bestefar, kall, jeger, fisker, underholder, skihopper, fotballspiller, tømmerhogger og generelt interessert i det som foregår rundt han. Han er et kjent fjes i lokale medier, og har også vært å se på riksdekkende TV. Bekjentskapskretsen er stor.

Bryllupsfesten i møkkakjelleren

Det har aldri vært noe tvil om Øyvind skulle ta over hjemgården, Austistua Øye. Som 12-åring var han en viktig del av gårdsdriften, blant annet som traktorfører.

– Det var bare jeg som kunne å kjøre traktor, så derfor måtte jeg gjøre det, sier han. Det var andre regler den gangen.

Da Øyvind var ferdig med landbruksskolen som 18-åring, i 1962, startet han opp med gårdsdriften. På gården var det melkeproduksjon, og høsten 1968 ble nytt fjøs tatt i bruk. Samme året ble han gift med Brit, og bryllupsfesten foregikk i møkkakjelleren. Brit tok sin del av ansvaret hjemme på gården, i tillegg til jobben i hjemmesykepleien og engasjementet i Nasjonalforeningen for Folkehelsen, både på lokalt, fylkes- og nasjonalt plan.

Da paret overtok gården var den ikke slik den er i dag. De har brukt mye tid på å oppgradere den og gjøre den mer praktisk til deres bruk. Dette arbeidet ble gjort samtidig med den daglige driften på gården, og både Brit og Øyvind sitt engasjement på andre hold. 

Brit og Øyvind har barna Mette og Jon Olav. Etter hvert som ungene vokste til begynte de å hjelpe til på gården. At barna var interessert i gårdsdriften gjorde at de klarte seg med mindre hjelp utenfra.

«Gir gode råd, som ingen hører på»

Jon Olav og kona Anita tok over driften av gården i 2006. De drev med melkeproduksjonen frem til november 2018. De siste årene har de hatt grasproduksjon, og går nå gradvis over til korn. 

Når vi spør Øyvind om hvordan det er å være kårkall, så siterer han raskt en bekjent: «Det er 10 timer arbeidsdag, uten lønn og man går hele dagen og gir gode råd, som ingen hører på». 

– Men det siste der har jeg sluttet med, legger han til. 

Øyvind sier at det er viktig at de som har tatt over driften av gården får rom til å gjøre det på sin måte. Han forteller at neste generasjon får kjøre sitt eget løp, og så ser kårkallen hva som blir igjen. De nye og den gamle gårdbrukerne er forskjellige, men når det gjelder arbeidet på gården er de samkjørte.

Øyvind og Brit har blitt velsignet med fire barnebarn. Ett av dem, Lars, bidrar mye på gården i dag, i en alder av 20 år. Slik det ser ut nå er det han som skal ta over gården. Ofte er det tre generasjoner som arbeider side om side på åkeren og i tømmerskogen. Når Øyvind forteller om sine etterkommere er det lett å høre at han er stolt. Når Trollheimsporten kommer på besøk er kona Brit hjemme. Hun har noen utfordringer med helsen, men det hindrer henne ikke i å bidra i historiefortellingen.

– Skogen er livet mitt

Øyvind har drevet med tømmerdrift hele livet, og har ennå ikke lagt denne på hylla. De to siste vintrene har tre generasjoner vært i tømmerskogen, men denne sesongen har kårkallen for det meste kjørt frem tømmeret og kappet. I 2023 har han hogd skogen han selv plantet rundt 1960, hele 200 kubikk. 

Hans engasjement for skogen har ført til at han satt mange år som formann i Skogeierlaget lokalt. I den perioden tok han initiativ til å kjøpe inn sikringsradioer som var tilknyttet en døgnbemannet alarmsentral på sjukeheimen. Dette for å sikre trygghet for de som arbeidet i skogen alene og deres familier. Hver enhet hadde to radioer, en var med på skogen og den andre stod hjemme.

Øyvind forteller at han sitter på traktoren nesten hele året, og trives godt med det. Han anser seg som heldig som har god nok helse til å være så aktiv når han nå nærmer seg 80 år, det er det ikke alle som har.

- Vi hadde også tilgang på et grendasagbruk. Så vi har stort sett skjært den materialen vi trenger selv, forteller han.

Øyvind har brukt skogen til mer enn tømmer og veddrift. Han sanker også flere av skogens goder, blant annet bær. De senere årene har han også plukket sopp. Brit forteller om en gang Øyvind hadde plukket sopp og de hadde spist, og han var noe usikker på om det hadde kommet med en giftig sopp i posen. Da de la seg om kvelden sa Øyvind til kona: «Må ha det bra no, om jeg ikke våkner i morgen». Heldigvis gikk det godt.

- Ingen av oss pleier å sitte stille, ikke engang nå

Det er Brit som kommenterer dette, når kårkailljen under intervjuet er ute for å hjelpe til å ta grasprøver. 

I tillegg til driften av gården solgte de fiskekort. I 1994 tok de steget fullt ut og bygde et gjestehus og en fullverdig leilighet i sokkelen, som de brukte å leie ut til turister. På grunn av at de hadde eget fiskevald i elva, ble det naturlig nok en overvekt av fiskere. På det meste hadde de plass til ca. 25 gjester. Gjestene bodde på hybler, i leilighet og i campingvogner. Brit og Øyvind serverte mat på bestilling, og mye av dette foregikk fra eget kjøkken, hvor Brit stod for både matlaging og servering. Dette kunne de gjøre når de fikk serveringsbevilling.

Øyvind har stor bekjentskapskrets. Han har blant annet opparbeidet dette gjennom turisme på gården, samt at han var svært aktiv i Norges bygdeungdomslag over hele landet i sin ungdom. Når det skulle avholdes store arrangement i bygda ble ofte Øyvind engasjert, han kjente alle ildsjelene og klarte å skaffe overnatting til flere hundre i løpet av kort tid, i tillegg til egne gjester ved behov.

Ved flere arrangement har Øyvind koka kaffe på 15-liters kaffekjel på stubbe ved gapahuken nede ved elva. Gapahuken er blitt et samlingspunkt for mange fiskere.

Humor har vært viktig i livet til både Brit og Øyvind, noe som har ført til ulike sprell.  Brit forteller om en gang hun og Anne Marie Moen måtte lage "mjøksup med grispatta" til Holger Skei. Suppa skulle serveres på et Bygdeungdomslagsstevne på Mære. Det er kanskje en av de merkeligste rettene Brit har laget, forteller hun.

For paret har det vært viktig at deres gjester har hatt et fint opphold hos dem. Derfor har de brukt mye tid på å skreddersy opplegg etter gjestenes ønske. Dette har ført til ekstra arbeid, men også mange gode historier. Blant annet om en dansk kvinne som bodde hos dem noen dager, som ønsket å se en elg. Da ble dette ordnet. Det har vært arrangert kanefart, elgsyning, julebord, kalving, flerretters middager, garnfiske og grilling, for å nevne noe. 

På gården har de gjennom flere år huset deltakere på taekwondoleir, og her fikk unger og ungdommer være med på fjøsstell og kalving. Med dette fikk ungdommene en opplevelse for livet.

Storviltjakt på 65. året

I 1960 var Øyvind med på sin første storviltjakt. Nå har han nylig skutt opp, og er klar for sitt 65. år som storviltjeger. De har et jaktlag som består av 7-8 personer, og de har det veldig "gøttj" sammen. Laget har et sterkt samhold. Også dette jaktlaget har gradvis fått en forhøyet gjennomsnittsalder, men dette har de løsningen på: «Legg på oljegrus så di får kom med rullator». Det sosiale er viktig for dem, så de har både pølsegrilling og bløtkakespising som tradisjon. Romkake er favoritten.

Øyvind jakter kun på storvilt; elg, hjort og rådyr. Han forteller at de de var tre i familien som jaktet en stund, både han selv, Jon Olav og Mette. Som følge av dette fikk gjestene på gården servert mye hjortekjøtt. 

Engasjement for elva

Elva har stått Øyvind nær hele livet. Siden han var liten gutt har han vært mye ved elvekanten.

– Det var der barnehagen var, sier han. 

Det var mye bading, og senere også fisking. Øyvind tok seks lakser allerede den sommeren han var 12 år. I tillegg til elvefiske har han fisket mye på Nordmarka, både med stang og garn.

Øyvind har over år engasjert seg i at elva skal ha en levedyktig lakse- og ørretstamme. Han har vært imot "fang og slipp" hele tiden, men dette er ikke relevant nå som elva er stengt. Hans mening er at den bør bli stengt i mange år fremover. 

– Det er nå og fremover vi får se konsekvensene av flommen Gyda, og ikke minst slamutslippet som var i 2022, som vi kommer til å slite med i mange, mange år fremover, sier han. 

Det var nok Øyvind sitt engasjement for elva som gjorde at han deltok aktivt for å få etablert Norsk laksefestival i Surnadal, sammen med flere andre sentrale personer. De reiste rundt på villmarksmesser og spurte utstillere og selgere om de ville komme til Surnadal. 

Det som gjorde denne festivalen litt annerledes enn andre laksefestivaler, var fiskekonkurransen. Andeløpet var også et populært tilskudd, og 1500 mennesker møtte opp for å se det første andeslippet.

Det første året var det en ung gutt som hadde fått laks på kroken midt under andeløpet. Han var på laksefiske sammen med sin far, og fikk en laks på 12,5 kg. Dette ble det mye blest rundt, og Øyvind ble kontaktet av NRK, som ville ha med historien på direkten.

Øyvind deltok i arrangementskomitéen til laksefestivalen i 19 år, fra oppstart til slutt. Hans ansvarsområder var markedsføring, underholdning, fiskekonkurransen og andeløpet.

Dyr og fugleliv 

Øyvind forteller at han er mer enn gjennomsnittlig interessert i fugleliv. Dette kan man også se på gården. På taket på hovedhuset er det et måsereir, det finnes et tjuetalls fuglekasser, og utenfor kjøkkenvinduet mates fuglene store deler av året. Hagebærene deles med fuglene. Øyvind forteller at han har plukket bærene på den ene ripsbærbusken til eget bruk, og at den andre busken er til fuglene. 

Ved elva er det et rikt fugleliv, og dette ønsker han å bevare. Øyvind kan sitte lenge på verandaen, både hjemme og på hytta, for å se og høre på fugler. Han kan navngi de aller fleste artene.

Øyvind har også et sterkt engasjement for rovdyrforvaltning, og er tungt inne i arbeidet med en bærekraftig forvaltning av gaupe. Det hele startet med at Øyvind i 2007 var i tømmerskogen og oppdaget gaupespor. I 2010 ble det observert ei gaupemor med to unger på samme sted, og de fikk da fellingstillatelse på ett dyr. Det ene førte til det andre, og i 2014 var Surnadal med i et pilotprosjekt - telling av gaupe - i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. 

Det ble oppdaget at Surnadal hadde størst tetthet av gaupe i landet på den tiden. Når det ble gaupejakt i Surnadal og Rindal kunne de på grunn av kartleggingen som var gjort tidligere, få til en målrettet jakt på dyret. Det var næringshodet, ikke jakthodet, til Øyvind, som slo inn på vegne av sauebøndene, og gjorde utslaget for hans interesse for dette. Han ble etter hvert navet i gaupetelling og uttak av dyr i distriktet. 

Stort lokalt engasjement

Øyvind har vært med å starte opp mange ulike lag og foreninger i bygda, og han har hatt mange styreverv. 

– Det er lett å si ja når det er noe vi kan bidra med, sier han.

Dugnadsånden har ført til at han var med å starte opp Surnadal avløserlag, Vestre Nordmarka grunneierlag, Landbrukshuset AL (forløperen til Næringshagen), Skogeierlaget og Bondelaget i Surnadal. I tillegg var han med å stifte Svarrabærje Teaterlag i 1997.  I 1976 var han med og arrangerte NM på ski i Surnadal. Han har vært med i styret i meieriet i Surnadal, og har hatt ulike verv i Norges Bygdeungdomslag både lokalt, på fylkesnivå og nasjonalt. For Øyvind ble det fra 1965 tevlinger på sommeren og underholdning på vinteren. I tillegg til revyer og oppsetninger, har han vært med å arrangere det meste som har hatt med BU å gjøre i Surnadal. I 1973/74 gikk hovedstyret i Norges bygdeungdomslag hardt på Øyvind for at han skulle bli med i hovedstyret, men dette kunne han ikke. Han var alene i fjøset hjemme. Men han opplevde det som en ære å bli spurt.  

Frem til 1981 var Øyvind tungt inne i BU, og i tillegg til styreverv var han med og konkurrerte selv. Han har deltatt i 18 fylkesmesterskap og er norgesmester i presisjonskjøring med traktor fra 1973. Som hos mange andre BU-familier er skuffer og skap fulle av premier fra tevlinger.  

Karrieren til Øyvind i BU ble avsluttet med landsstevnet i Surnadal i 1981, hvor han var leirsjef. Det var i overkant av 2000 deltakere som var i Surnadal en liten uke. Flere har etter dette stevnet uttalt at dette var et av høydepunktene i deres tid i BU.

BU-gjengen fra Surnadal og Rindal var en sammensveiset gjeng, og de heiet hverandre frem og jobba sammen. Øyvind mener dette er noe av årsaken til at de fikk til gode arrangement og gode plasseringer. 

Scenekunstneren

Øyvind sto første gang på scena på folkehøgskolen som 12-åring, hvor han spilte og sang på juletrefest, sammen med flere. Han forteller at mor hans også var mye på scena, og at de stod på scena sammen i 1965. 

En av hans største sceneopplevelser er "Sommer i Tyrol" fra 1977. Der deltok til sammen 90 aktører, med Henning Sommerro som kapellmester. Oppsetningen var et samarbeid mellom Indre Nordmøre symfoniorkester, Tordenskjold songlag og amatørgruppa i Surnadal bygdeungdomslag. I 1975 deltok Øyvind med venner i et NRK program som het "Etter fjøstid", hvor de sang/dramatiserte et utdrag fra Vangsgutane. Dette var en direktesending, noe som var ekstra spennende. 

I 1977 var Øyvind og Holger Skei med på en direktesending fra Romsdalsmuseet i regi av Oddgeir Bruaset, med en sketsj om forurensing. I 1995 deltok Øyvind med historier i humorprogrammet "Du skal høre mye" fra Rorbua i Tromsø, med Tore Skoglund som programleder. Også innen revy har Øyvind konkurrert, med deltagelse på NM i Revy på Høylandet, og sist på Humorfestivalen i Heim i juni i år, hvor han kom til finalen som publikumsfavoritt. 

I 2022 ble det utgitt bok om revymiljøet i Surnadal, skrevet av Styrkår Brørs. Her var også Øyvind tungt inne med å samle historier, bilder og avisutklipp. Han sitter i dag på en unik mengde historie fra Surnadal, med flere kasser med aviser og bilder fra gamle dager. Han har også mye kunnskap om lokalhistorie og har blant annet hatt krigsvandring på området rundt Øye. Her ble det bygd en tysk leir under krigen. Mye av kunnskapen har han tilegnet seg ved å snakke med folk, og ellers ved å følge med på hva som skjer i bygda, i tillegg til at han har vært med å skape mye lokalhistorie selv. 

Hvis du ikke har sett Øyvind på scena er det sannsynligvis ikke for seint ennå, da han fortsatt er aktiv i underholdningsbransjen. Han vil blant annet være å se og høre på Boktafestivalen i Rindal i august.