Fiske kan være en aktivitet for hele familien

Familien vår, Lilleløkken/Hyttebakk, har gjennom mange år drevet med sjøfiske som en familiehobby. Vi fisker stort sett den fisken vi spiser i løpet av året selv, og dette er det mannen i huset som har regien på. Det har ført til mange fine stunder sammen både på sommer og vinter, en del ekstra arbeid med maten vår, men også rene produkter. Vi betrakter dette som små ferieturer, og tenker at hygge kan også være korte turer. Det viktigste er å være sammen. 

Vi koser oss med flere ledd i denne prosessen, og hele familien er med når de har anledning. På våren fisker vi med garn, i tillegg til stang og linefiske. Om sommeren er det mest med fiskestang og line, samt at mannen i huset venter på at isen skal fryse til på vinteren. 

Sjøfiske om våren og sommeren

Vi har egen båt, og, i motsetning til mange andre, så ror vi stort sett dit vi skal. Båten er liten og lett håndterbar, noe som gjør at det tåler litt mindre vind. Til vårt bruk er den helt perfekt. Sommerfiske starter oftest på høsten med sild og makrellfiske. Dette må vi ha til agn til line og til dypvannsfiske. Når dette er klart i fryseren fra året før, er det bare å egne opp linen når vi har anledning og dette gjøres oftest på verandaen, i godt selskap av vår egen pusekatt, Glupen. 

For å sette line må vi være minst to personer. En person ror, og den andre setter linen. I følge min svigermor Mary, var vi (Camilla og Øyvind) like samkjørte som reklamen for Bremykt i denne situasjonen. Dette gjøres fortløpende ut fra en gammel gildekasse. I fiske er det mye overtro. Dette gjelder også ved linefiske, hvor  man skal spytte to ganger på søkket i enden på lina før den slippes uti. Det skal bringe fiskelykke. I tillegg til dette er det viktig at man ikke sier hest i båten, samt at ryggsekker står igjen på land. Dette er selvsagt overtro, men vi gjør det likevel. Fiskelykken er til tross for dette variabel. 

Linen står ca 4 timer i vannet, og i mellomtiden kan vi bruke tiden til andre aktiviteter. Noen av oss fisker med stang, noen leser bøker, og mest av alt er det gode samtaler ved bålet hvor vi lager oss mat. Dette kan være alt fra fiskesuppe og kokte snegler til ostesmørbrød og pølser. Etter at de to yngste i familien var på leirskole på Bjørnsund, måtte vi plukke snegler, koke og spise i fjæra i følge dem. Så ble gjort, men det ble med den ene gangen. Hver gang linen er satt er det tippekonkurranse.

Det er alltid spennende å ta opp line. Da det er vanskelig å vite hva som befinner seg på kroken. Det er for det meste dypvannsfisker som lange, brosme, kveite, hågjel, uer og lysing. Størrelsen varierer mye. For oss er kanskje to fiskehistorier som har satt seg godt på minne. Den ene var for flere år siden, da vi fisket etter kveite. Da vi skulle ta opp linen oppdaget vi raskt at den var røket, noe som betyr at vi ikke kunne nå siste halvdel av den på vanlig måte med å dra den opp. Vi brukte da ankeret vårt for å forsøke å få opp linen. Vi senket det ned og dro det langs bunnen. Plutselig fikk vi faktisk tak i linen, og fikk den opp i båten sammen med en kveite på 10,5 kg! Mannen i huset, som er mest ivrig med fiske, ble så glad at han nesten hoppet over bord. 

Den andre hendelsen som har satt seg hos oss på linefiske ser den ene av oss på som veldig positiv, mens den andre har gitt uttrykk for at nesten gang blir ikke dette dyret med opp i båten. Vi fikk da på en havål på kroken, som var 170 cm lang og 19 kg. Hvis noen av dere lesere som har kjennskap til dette dyret, så vet dere at de lever omtrent evig og de slår hardt med bakenden, biter til det knaser og rett og slett ikke er så veldig vennligsinnet. Med en liten robåt, ble det faktisk litt trangt ombord, hvor den ene fossror tilbake til start og den andre holder hodet til ålen opp fra dørken for å unngå at den biter og slår. Den ble med hjem og ble til fiskeboller.

Når våren kommer er det fint for en rindaling å kjøre ned mot sjøen og våren. Da pleier vi ofte å sette garn over natten og overnatte på hytta på Flessen. Legger ved en bildeserie fra garnfiske.

Fiske på vinteren

Det er ikke hvert år det er is på fjorden, som gjør det mulig å fiske på isen. De årene det er is, er Øyvind ofte å se på fjorden på føttene. Vi andre har vært med på isfiske også, og da har vi gjort andre ting i tillegg for å holde varmen. Når det har vært riktig føre for det har vi gått på skøyter og laget oss curlingbane. Her er den gode samtale og spenningen med fiske vært hovedfokus, da det er mye venting. 

Fisking kan også være hygge for storfamilien. De siste gjester som var med oss på fiske var Camilla sin yngste lillesøster Livia og hennes mann Fabio, som er bosatt i Italia. 

Når vi har vært på fiske forsøker vi å bruke så mye som mulig av fisken til mat. Det betyr at vi lager filet, fiskeboller, blandaball, fiskekaker, kattemat og kraft av det vi tar med oss hjem. Dette gir glede til både folk og pus gjennom hele året. Vi har også et røykeri i hagen, så vi kan røyke fisk om vi ønsker det.