Krise på Østlandet, potsensielt rekordår her

Mandag inviterte Landbruk Nordvest, Norgesfôr Røv Mølle og Eik-senteret til markvandring i korn i Surnadal. Svein Bovim hadde tatt turen over fjellene og delte villig av sine erfaringer og tips. 13 engasjerte kornbønder hadde møtt opp, og bidro til interessante diskusjoner.

Status Østlandet

Bovim innleder med å fortelle om situasjonen Østafjells. Mange steder fikk de flomskader etter store nedbørsmengder i april, slik at flere ente opp med å så i tung og rå jord. Det er selvsagt variasjoner i jordtyper, men de som har leirjord slet allerede tidlig i våronna. Flere steder har det ikke spirt i det hele tatt. Deretter fulgte en knusktørr og rekordvarm mai måned. — Kornet har fått alt for lite vanning, og nå er det knapt med vann til husholdningene flere steder. Situasjonen kan beskrives som verre enn i tørkeåret 2018, sier Svein Bovim. Han jobber som konsulent på plantekultur i Norgesfôr, og har kontakt med mange av bøndene som nå er fortvilet. - Kornet skyter i ankelhøyde, så det skal bli utfordrende å treske under sånne forhold, forteller han.

Lokal situasjon

- Her i Surnadal er det mye fine åkre å se. Vi hadde ei god våronn og har fått passe med vatning, forteller Frode Grønmyr, rådgiver i NLR Nordvest. - Men vi begynner å gå tomme for vann i områder med tørkesvak jord. Flere av de fremmøtte nikker, men er enige om at det ikke er helt krise ennå. - Og så er det jo meldt regn uti uka, så vi berger nok, mener Georg Solem. Han har stilt gård og åkre disponible for markvandring denne dagen. Grønmyr bekrefter: -Hvis det kommer passe med regn nå, så har vi potensiale for et toppår på kornfronten. Det trenger vi om vi skal berge noe av kornmangelen som er i ferd med å utspille seg i store deler av landet.

Det er detaljene som teller

I det følgende fikk de fremmøtte en snarlig oppdatering i det siste innen plantevern, ugrasmiddel og vekstregulatorer. Et økende problem i Surnadal er resistent Linbendel, en småblomstrende plante i nellikfamilien. Sprøytemidlet Ally Class har hatt god virkning mot dette, men på grunn av en dårlig miljøprofil, har Mattilsynet valgt å avvikle midlet. Det er ikke lenger i salg, og er kun tillatt i bruk til og med 2024. Bovim forteller at det pågår forsøk for å finne erstatninger, men de andre preparatene er bare godkjent i så lave doser at de ikke når mer enn 75% virkning. Det er svært viktig å også ha fokus på mekanisk ugrasbekjempelse, og forsøke å minimere ugrasmengdene. Tidlig jordbearbeiding er et slikt tiltak.

Vassarve er også en kjenning blant kornbøndene, men her er det flere alternative sprøytemidler å velge mellom. Deltakerne diskuterer ivrig med rådgiverne om når det er lurt å ugrassprøyte. Det er nemlig mange faktorer som spiller inn på resultatet: Nedbør, tidspunkt på døgnet, når i vekstfasen det sprøytes og hvilke midler man eventuelt kombinerer med. Det er åpenbart en hel vitenskap, og bøndene fra Surnadal fremstår som kunnskapsrike og dyktige i sitt fag.

Føre var?

Videre dreier diskusjonen inn på soppbehandling. Her nevnes det særlig utfordringer med soppen "Spragleflekk", som gjerne tar overhånd i kornåkeren ved fuktig vær. For når skal man behandle? - Det er sagt at man skal identifisere skadegjøreren før man bekjemper den, siterer Bovim. - Men dette er ikke et endelig råd. Vi har nye og effektive midler på markedet, og de bør brukes før man ser symptomer for best virkning. Fukt i åkeren gir økt smittepress, og det samme gjør redusert jordbearbeiding. Soppmidler kan ha en kurativ virkning, men det er dumt å behandle hvis problemet ikke er der, mener han.

- Langvarig og ensidig behandling kan også føre til resistens hos en del sopparter. Dermed blir det ingen fasitsvar å få. - Det er jo ingen som ønsker å sprøyte mer enn vi må. Det er verken bra for miljøet, lommeboka eller jorda. Men det blir som med både dyr og mennesker: Vi behandler og gir medisin ved sykdom og skade. Plantene må ha det godt og trives, hvis ikke blir det dårlig med mat til folket, sier Bovim. Det er tydelig at han har god greie på det han prater om, og han kan hele plantevernkatalogen på rams.

Kjenn åkeren din

Deretter kunne følget begi seg ut i en av åkrene på Solem gård i Øvre Surnadal. Åkeren er sådd med "Brage", en 6-rads byggart. Her er det ikke ugras å se, og det er allerede sprøytet med vekstregulator og soppmiddel. - Vi har klart å utnytte været, det har vært tørt og vindstille ei stund nå, forteller Solem. - I morgen er det meldt fukt, så det er flere som skal sprøyte i kveld, sier han mens det nikkes i kretsen. Bovim legger til at det er ideelt å sprøyte på nattestid, gjerne før duggen letter. Ingen nattehvile å få for en kornbonde, når det oppfordres til å jobbe mellom kl 05 og 09 på morgenkvisten.

Georg Solem er godt fornøyd med både åker og sesong så langt. Han har også fulgt oppfordringer om å ikke sprøyte mot skadedyr. Det er nemlig mange nyttedyr å finne i en åker, og disse skal vi ta vare på. Marihøner og pollinerende insekter er viktige for økosystemene våre. Ved nærmere øyensyn finner gruppa flere lusekolonier og tyggemerker på noen av bladene. - Det gjelder å gå ut og kikke, dere finner dem gjerne helt nede ved rota. Det tar litt tid før skadene vises, så det gjelder å kjenne åkeren sin og sjekke flere steder. Utkantene er som regel de som får det først, tipser Bovim.

Ta vare på de fine åkrene deres!

Svein Bovim har kjørt helt fra indre Østfold, og har sett mange triste kornåkre på veien til Nordmøre. - Dere må ta vare på de fine åkrene deres, oppfordrer han. - Snakk gjerne med en rådgiver om du er usikker på tidspunkt for ulik behandling. - Og vær forsiktig med å vekstregulere for tett etter hverandre, skyter Solem inn. Han snakker nemlig av bitter erfaring. - Planten får overdose, og reagerer med samme symptomer som ved tørkestress. Da kan kornet skyte i flagbladet, eller slik som hos oss i fjor: Skyte en masse sideskudd. På pakken står det at det skal gå minst ei uke i mellom. Vi får gjøre som Vårherre; Hvile på den 7. dagen, om det er aldri så lagelige forhold for sprøyting, gliser Solem.