Hva med småfuglene våre i vinterstiden?

Vi har gått inn i årets vanskeligste tid for våre småfugler, de små norske luftens baroner. Derfor er det viktig for alle å passe på slik at de kan få ekstra næring om vinteren. Opparbeider man en foringsplass for småfuglene om høsten, så er det veldig viktig å fore ikke bare om senhøsten og vinteren, men også vår og overgangen fra vår til sommer. 

Hva skal til for å overleve? 

Småfuglene, og spesielt de minste, må utnytte alt dagsens lys for å finne næring til sin eksistens. Det er ofte korte dager og sure og lange netter som krever mye energi. Det kan være sludd, snø og surt regn, ja kort sagt elendige værforhold, noe som krever at de må være oppfinnsomme for å finne næring og måter å spare energi på. I tillegg så har vi predatorene som også må ha mat, noe som går utover småfuglbestanden. Dette legger et ekstra press på småfuglene våre. De må hele tiden finne måter å tilpasse seg på i henhold til værforholdene, ofte henger livet i en tynn tråd og de må hele tiden prøve å unngå å sulte i hel. Kulde hindrer de å få i seg vann, som de må ha for i det heletatt å få i seg næring. Vind og snødekte grener hindrer de å finne steder hvor de kan minimere energitapet, fordi de må finne nye plasser å finne ly på hele tiden, og de blir veldig stresset av den grunn. Er det fine dager med sol, så holder småfuglene på solsiden av trærne og de sparer energi på den måten. Og når vinden er slik at de kan benytte den siden av trærne som er i ly for vinden, så sparer de energi på den måten, men her er det ørsmå marginer.

Hvorfor mate småfugler?

Når hver kalori teller, så sier det seg selv at det er svært viktig å mate småfugler. Når dagene er så korte om senhøsten og vinteren så må småfuglene, og spesielt de minste, utnytte alt dagsens lys for å finne næring til å klare seg gjennom dagen og bygge seg opp et fettlager til neste natt. Husk at enkelte av småfuglene veier bare 8-12 gram og må øke kroppsvekten sin betraktelig for å klare seg gjennom en natt på ca. 18 timer. Kjøttmeisen må øke kroppsvekten enda mer, da den ikke kan senke kroppstemperaturen sin om natten, slik noen av de andre småfuglene kan gjøre. Fuglene opparbeider seg en større overlevelsesevne jo flinkere de blir på erfaring i å finne mat, og dermed får høyere status på fuglebrettet. 

Utsatt for predatorer 

Småfuglene må også hele tiden unngå å bli tatt av predatorer, som også prøver å finne mat. På den måten må de vurdere om de skal lete etter mat, eller se om det er predatorer eller rovdyr i nærheten. Derfor er fuglebrettet et nokså sikkert oppholdssted, da det ofte er mange fugler der, og jo flere øyne, jo større evne til å unngå disse. Ofte er slike sikre steder øverst oppe i trærne, hvor de kan speide lenger. Da er det ofte slik at de gamle er eldst, og klarer seg best. Hele tiden er det også slik at de minste småfuglene ofte må vike for eldre dominerende småfugler. Hos enkelte arter er overlevelsesevnen 76 prosent av de eldre, mens for ungfuglene er 45 på grunn av denne dominansen. De dominante har bedre tilgang på mat og overnattingssteder, mens de yngre er mer utsatt for predatorer og finner mindre næring pga. dette, og blir mye mer stresset. Ofte resulterer også dette til at mindre dominante småfugler bruker mindre tid til å søke mat, mens de gamle tilsvarende bruker mer tid. Derfor må dagen utnyttes til ytterste klo, for å finne nok mat til å opparbeide nok fettmengde.

Hva kan vi mate småfuglene våre med?

Her har vi mange muligheter, og en del myter er også ute og går. Man kan nevne en del av de mulighetene vi har.

Solsikkefrø er favorittmat til mange småfuglearter. Her kan man også kjøpe kun solsikkekjerner til de som ikke klarer å bite av skallet selv. Man kan også lage sine egne solsikkeboller, hvor man benytte fett med solsikkefrø eller annet og blande i.

Meisboller bør man kanskje lage selv, da de meisbollene som er i salg kan ha ligget lenge i hyllene og blir fort harske. Man kan fylle tomme kartonger med en blanding av solsikkefrø, rosiner, nøtter, tørket frukt, brødsmuler og lignende, og man kan helle smeltet talg, matfett eller usaltet margarin over blandingen. Husk tråden til opphenget.

Grovt brød kan også benyttes hvor man kan smuldre opp brødet og strø det ut på fuglebrettet. Legg helst ikke ut hele brødskalker på bakken, da det tiltrekker seg mus, skjærer og kråker. Man bør ikke legge ut loff. 

Havregryn av den lettkokte typen egner seg som fuglemat og det er en myte at havregryn kan svelle opp i fuglemagen. 

Jordnøtter dvs. usaltede peanøtter kan du legge på foringsbrettet, men prøv å forhindre at ekorn og skjærer stikker av med alt.

Rognebær kan man sanke om høsten og legge i fryseren, og så kan du legge dem ut på fuglebrettet i passe porsjoner gjennom sesongen.

Frukt i form av epler, pærer og bananer kan brukes som fuglemat. Trenger ikke å være helt fersk, men ikke legg ut frukt som er i ferd med å råtne. 

Hvordan bygge opp foringsplasser?

Mat kan plasseres på et sted hvor fuglene har oversikt, men man må passe på at det er kort avstand til gjemmeplasser i trær og busker. Bygg opp plassene i god tid om høsten slik at fuglene blir fortrolige med hvor maten kan finnes. Husk at foringsautomater må vaskes en gang i blant, for å forhindre sykdommer. Det er fint å plassere foringsplassene slik at du kan holde øye med de fra huset ditt. Dette gir mye glede og man kan følge med på hva som skjer på foringsplassene og på fuglelivet. Meisboller egner seg best i meisbollebeholdere, fordi kråker og skjærer ofte stikker av med meisbollene hvis de ikke er solid beskyttet.

Hva bidrar handelsstanden med? 

Til slutt vil jeg rette blikket mot handelsstanden, som jeg mener bidrar alt for lite i henhold til å være med på å bevare vår sårbare fuglefauna. Prisene på fuglemat går bare en vei, og det er dessverre rakt til himmels. Dette er stor forretning med stor fortjeneste. Nå er det på tide at også handelsstanden er med på spleiselaget, slik at prisen på fuglemat kan settes ned på utsalget i våre butikker. På den måten kan flere være med på å bevare vår fuglefauna. Norgesgruppen, Coop, Ica og Reitang-ruppen/Rema 1000 er de fire største distribusjonsgrupperingene i matvaremarke-det i Norge i dag og i realiteten møter disse gruppene ingen konkurranse i daglig-varemarkedet med sine ca. 1750 butikker rundt om i landet, og de har altså over 95 prosent av dagligvaremarkedet i Norge. I tillegg har vi Europris og Felleskjøpet som har sin egen distribusjon, men er store på dette fuglemat-markedet. 

Min oppfordring til disse gigantene er å sette ned prisen på fuglemat og på den måten være med på å bevare vår sårbare fuglefauna.