Bli med på Hagefugltellingen og bidra i folkeforskning

Det er mye fokus på at naturmangfoldet forsvinner rundt oss. Gjennom Hagefugltellingen bidrar fuglevenner i hele Norge til å overvåke og dokumentere variasjoner i bestandene av våre vanligste fugler om vinteren. For 18. året på rad skal tusenvis av norske hager undersøkes. Gjennom årene har vi fått god kunnskap om hvordan bestander av flere arter har endret seg. Noen fuglearter sliter og blir færre, mens andre har en positiv utvikling og har utvidet sitt vinterområde i Norge.

Hvordan påvirker været fuglene?

Hagefuglene er flinke til å tilpasse seg værforholdene. Svarttrosten for eksempel, liker å hoppe rundt i mildvær på barmark mens den leter etter noe å spise under blader. Når det blir kaldt og snøen dekker marken, trekker de inn til hager og foringsplasser for å finne mat. Mange arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge, og har derfor stor glede og nytte av godbiter som legges ut i hagene.

Arter i fram- og tilbakegang

Noen arter blir vanligere. Hagefugltellingen har vist at arter som spettmeis, kjernebiter, pilfink og stillits har økt sin norske vinterutbredelse de siste 15 årene.

Mer bekymringsverdig er de norske bestandene av grønnfink og gulspurv, som har gått tilbake de siste ti årene. Etter mange år med negative tall som følge av sykdom hos grønnfinken, kan det riktignok se ut til at arten er på vei tilbake. Situasjonen for gulspurv viser dessverre atr både den norske hekke- og vinterbestanden stadig er i tilbakegang. Det blir spennende å se hva tellingene viser i 2025.

Årets finkeprognose

Det er stor variasjon i antall fugler som oppsøker hagene våre for å få seg en matbit. De store utslagene er det finkefuglene som står bak. Mange av dem lever i flokk og som nomader utenfor hekkesesongen, på en evig jakt etter mat. De forskjellige finkene har forskjellig favorittmat, som er frø fra ulike trær (or, bjørk, bøk, gran osv.). Lokalt frøsetting hos treslagene er derfor med på å forklare hvorfor det er lite av en art et år, men store mengder et annet. Rapporter fra norske hager så langt i vinter kan tyde på at det er rikelig med dompap, bjørkefink og grønnsisik i landet. Gråsisik, en art som noen år kan være dominerende under tellingen, er hittil bare rapportert i små antall.

Hver telling teller – en aktivitet for alle!

Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre. Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskap om artene som finnes i vårt nærmiljø om vinteren. Hver fugl du teller gir oss verdifull kunnskap om hvordan hagefuglene våre har det om vinteren i Norge. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett.

Rapporter på fuglevennen.no

I Hagefugltellingen er det fuglene som besøker fuglebrettet, foringsplassen eller hagen som skal telles og rapporteres på fuglevennen.no. Det høyeste antallet av en art som man ser samtidig skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Deltakerne bestemmer selv hvor lang tid de bruker på tellingen, men en times tid bør være et minimum. Oppdaterte resultater i sanntid finner du på fuglevennen.no. Lurer du på hvilke arter som besøker din hage eller trenger tips om mating av fugler, finner du hjelp på fuglevennen.no. Her kan du også spørre en fugleekspert om alt i fuglenes verden.

Har du ikke anledning den aktuelle helga?

For dem som ikke har anledning til å telle fugler 25. eller 26. januar, er det mulig å rapportere både uken før og etter. Rapporter fra perioden 18. januar til 2. februar 2025 kommer med i årets telling.