Fjøsprat med Jon Landsem

I forbindelse med årets jordbruksoppgjør, har Trollheimsporten laget en serie med Fjøsprat. I de kommende ukene vil dere få hilse på flere av våre lokale bønder og høre om stort og smått, drømmer og politikk.

Den første Fjøspraten kan du lese her: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-rindalsnytt/fjosprat-med-jan-henrik-moen/232602

Andremann ut er Jon Landsem, Rindal.

Hva produserer du på gården?

- Her er det melk- og grasproduksjon. Vi har kvote på 350 tonn i år og ca 40 melkekyr. Totalt er det vel 100 dyr i fjøset, med kviger og kalver. Oksene selger vi. Vi slår om lag 400 mål med gras til sammen hjemme og gården vi leier oppi Grønlifeltet, forteller Jon Landsem. Han driver gården sammen med sine foreldre, og både han og faren har jobber på siden. Jon er nemlig prosjektleder på Rindalshytter 4 dager i uka. – Foreldrene mine har aldri presset meg til å ta over, og har heller oppfordret meg til å ta annen utdanning for å ha flere bein å stå på. Det er jeg veldig glad for. Da fikk jeg ta et selvstendig valg, basert på oppmuntringer og egne interesser. Men det er veldig givende å jobbe med storfe, så det er helt frivillig.

Hva gjør du i dag?

- I dag var jeg tidlig oppe og i gang med fjøsstellet. Det er mye brunst om dagen, så inseminøren er ventet om en times tid. Og i går kom det en kalv som er 1 måned for tidlig født, den krever litt ekstra. Men den berger nok den. Ellers planlegger jeg våronna, og skal bestille inn mer kunstgjødsel til 2.slåtten. Fikk tips om å ha is i magen og vente til prisene gikk ned, og det har de faktisk gjort. Heldig med den! Ja, og så skal jeg avklare transport av rundballer fra den andre gården vi driver. Vi leier inn kranbil, så slipper det å bli så mange vendinger.

Hva er du mest fornøyd med ved egen drift?

- Det må være logistikken i forhold til beiting. Vi åpner bare dobbeltdørene og så kan melkekyrne gå på beite så mye de vil hele sommeren rett utenfor her. Alle dyr er på beite om sommeren, det må være det nærmeste du kommer bonderomantikk, smiler Landsem lurt. – Og så er jeg veldig fornøyd med naboene, det er nesten det beste. Det har så mye å si at man har noen å dele hverdagen med. Vi hjelper hverandre når det trengs, og kan prate om alt.

- Ja, og fjøset må jeg nesten si at jeg er fornøyd med. Vi bygde i 2011 som et prosjekt sammen med Innovasjon Norge. Jeg studerte bygg og arkitektur ved NMBU, og tegnet fjøset selv da jeg var ferdig siv.ing, sammen med Knut Erik Ree, som den gang jobbet i NLR Trøndelag. Vi var opptatt av gårdsarkitektur, og ville bygge noe annet enn en industrihall. Derfor har vi valgt tradisjonelt laft, og har med elementer fra 1800-tallets gårdsarkitektur. I tillegg er det tilpasset terrenget, og det vises knapt på flyfoto. Jeg syntes det var svindyrt den gang, men vi hadde ikke fått mye for pengene med dagens priser. Så jeg er meget fornøyd med å være ferdig med storinnvesteringene.

Målet var å bygge et fjøs med mindre CO2-avtrykk, og det har vi klart. Hele fjøset er bygget i massivtre, og taket består av 30 kilometer med 48x123mm treverk skrudd tett i tett. Det bør tåle noen heftige Rindalsvintre. Veggene er lafteelementer fra Solem sag. Dermed er det et veldig godt inneklima. Luftfuktigheten regulerer seg selv når treverket puster, og det er veldig stille og rolige omgivelser med naturlig ventilasjon. Jeg tror det gir rolige dyr som yter bedre. Det var jo mye av målet, at dyr og folk skulle ha gode omgivelser.

Vi har også sonestyrt lysstyring. NMBU har forsket på dette med lys og døgnrytme, og funnet ut at kalver, kviger og melkekyr har ulike behov. Derfor har vi ulike soner med ulikt lys, slik at det er tilrettelagt for optimal vekst og trivsel. Og så har vi varmegjenvinning fra melketanken, som varmer opp drikkevannet. Da slipper kyrne å bruke energi på å varme opp kroppen etter kaldt drikkevann, og kan heller konsentrere seg om å produsere melk. Ellers har vi de hjelpemidlene som var tilgjengelige for 12 år siden, som enkel fôrutlegger, og melkerobot. Vi har også ulike soner på gulvet, med både gummimatter og spalter for god kløvhelse.

- Ja, og så må jeg fortelle fra i fjor. Da var biskopen på fjøsvisitas her. Vi har prioritert store vindusflater der det er mulig for naturlig dagslys. Og akkurat da hun var her, skinte ettermiddagssola inn gjennom vinduene i gavlveggen, så skyggen lagde et stort kors innover fjøsgulvet. Hun ble ikke mindre religiøs av den opplevelsen, ler Landsem. Men han vil ikke innrømme at korset var et planlagt arkitektonisk påfunn.

Hva bekymrer deg?

- Jeg er egentlig ikke så bekymret av meg. Vi må egentlig bare gjør det beste vi kan hver dag, ut fra de forutsetninger vi har. Som i alle andre jobber, oppfordrer Landsem. - Så du er mest bekymret for hva dere skal ha til middag? – Hehe, nei så enkelt er det vel ikke. Hvis man ser på kostnadsbildet vs. inntekta, er jeg bekymret for om vi kan jobbe videre i landbruket. De fleste bønder har nok en klump i magen, om man har en aldri så positiv innstilling. Det er en grunn til at jeg har jobb ved siden av. Jeg kunne ha levd av gården, men da ville jeg aldri hatt mulighet til å reinvestere og ruste den for fremtida.

- Undersøkelser blant bønder viser at mange har utfordringer med helse og psykisk helse, og det er et dårlig resultat. Så jeg tror på det å vri om hodet, og velge å være positive der vi kan. Jeg tror at åpenhet er viktig, at man har noen å dele tankene med. Da sparer man seg for mye tull og tankekjør.

Det er heller ikke bra for omdømmet til næringa om vi bare syter og graver vår egen grav. Mannen i gata har ingen forståelse, og likevel skal de være med og synse om våre lønnsforhandlinger. De skulle hatt seg et år i fjøset, kjent det på kroppen og sett om lønnsslippen stod i stil med innsatsen. Da kunne de fått uttalt seg. Men sånn er det ikke, og da er ikke vits å argumentere en gang. Snakk heller med likesinnede, og støtt hverandre. Omdømmet vårt er presset fra før, både jordbruket og skogbruket får kjørt seg.

Så jordbruket er inne i en reelt negativ situasjon, men vi kan velge om vi vil bekymre oss eller holde opp. Jeg velger positivitet. Men klart, jeg er også usikker på hvor lenge vi kan holde på med dugnad.

Og så er jeg bekymret for de som skal bygge nye fjøs fremover. Det blir aldri billigere, så her må de få hjelp med å sette opp realistiske prognoser og budsjett. Jeg håper de klarer å se konturene av hverdagen sin når de setter opp en driftsplan, mye transport er med på å fordyre produksjonen betraktelig. Og så går det med alt for mye tid til kjøring hit og dit. Det er jeg enig med Jan Henrik Moen som ble omtalt i forrige Fjøsprat: Tid med familien må være en del av beregninga. Da er det alltid noe som ikke blir gjort, men sånn er det. I går kveld gikk jeg sammen med dattera mi og solgte lodd for Rindal IL, og det skal også bønder få mulighet til å være med på.

Hva drømmer du om for landbruket?

Drømmen er å leve av gården, men det er ikke mulig pr i dag. Jeg alene har ikke sjans til å drifte to gårder med fjøsstell i tillegg. Da blir man fort ensom i hvert fall. Det burde være sånn at man kan drive så lønnsomt at man har mulighet til å rigge for neste generasjon samtidig, og ikke bare slite på det man har. Så jeg tror nok jeg kommer til å kombinere med jobb attåt, også når mine foreldre pensjonerer seg.

Hva vil du si til de som sitter rundt forhandlingsbordet i jordbruksoppgjøret?

- Opp med inntekta! Dere må jobbe for at vi får en bedre hverdag, så vi kan tilrettelegge for neste generasjon.

Din hilsen til kolleger i landbruket i Surnadal og Rindal?

- Fortsett det gode samarbeidet. Skulle ønske jeg kunne si som under koronaen: «Det går over». Men det gjør det ikke, tror Landsem. – Men stå på, det går nok bra! Jeg ønsker alle alt godt, jeg har mange flinke kolleger.

- Hvilket samarbeid tenker du på? -Primært bøndene imellom, det er det viktigste i hverdagen. Alle trenger ikke sitte på hver sin haug og finne opp kruttet. Vi kan samarbeide økonomisk ved å dele på utstyr, vi kan hjelpe hverandre og vi kan støtte hverandre. Unn de andre litt suksess, så får du det bedre selv også, oppfordrer han. – Det lyt berre vårrå gleden det, å vårrå fornøgd med det en har sjøl. Da unngår en jaget etter det de andre har. Du er din egen herre.

- Vi går snart inn i ei tid der vi skal jobbe døgnet rundt, men vi er da ikke lei oss av den grunn. Vi har pågangsmot og interesse for det vi holder på med. Det er viktig å finne glede i arbeidet. Det burde Ola Nordmann få se, at det er så mange flinke og positive bønder tross alt! Det er faglig dyktige folk det er snakk om. Vi har ei yrkesstolthet, og den skal vi ha med rette.

Trollheimsporten takker for Fjøspraten og maten!