Byr på smaksprøver fra lokale hjemme­bryggerier - og eget Boktafestivaløl

Da den første Boktafestivalen ble arrangert for to år siden, var det Boktakveld med ølsmaking. Da var det to lokale bryggerier som stilte. Trøkna bryggeri på Rønningen og Boktens bryggeri i Øya. De stiller i år også, og i tillegg kommer Hallfreds brygghus fra Trondheim.

Det er Einar Øyen og Magne Bjørnås som står bak Boktens bryggeri, og Magne Løfaldli har altså Trøkna bryggeri. Einar Øyen og Magne Løfaldli forteller begge at de har holdt på med ølbrygging i litt over ti år. Magne har kommet opp i over 130 batcher, forteller han. Einar sier at det er tida som avgjør hvor mye brygging det blir, for det er ingen tvil om at dette er en hobby som krever både tid og tålmodighet. Det tar flere uker å lage en batch med øl.

Andreplass i NM med "Djupdalen"

Nytt av året er som nevnt at også Hallfreds brygghus blir med på festivalen. Bak det navnet skjuler det seg en utflytta rindaling, Ole Einar Stavne. Ole Einar har vokst opp svært nær Bokta, og han har mye slekt fra Bokta, så han er bokting god som noen, selvfølgelig! 

Ole Einar Stavne forteller at han driver bryggeriet sammen med en kamerat. Bryggeriet har base hjemme hos Ole Einar i Hallfreds Høyems veg i Trondheim, og Hallfred Høyem var oldefar til kona hans, forteller han. Derav navnet Hallfreds brygghus.

Ole Einar er ingeniør, og jobber innenfor maritim industri i Trondheim. Han forteller at han alltid har hatt interesse for mat, og da er det også naturlig å bli interessert i drikke til maten. 

Interessen for hjemmebrygging oppsto bare for tre år siden. Han forteller at de har et epletre i hagen, og han kjøpte en gjæringstank for å lage sin egen eplecider. Så prata han med en kollega om dette, og kollegaen skulle selges ølbryggingsutstyret sitt. Da var det gjort. Ole Einar begynte med et startkit for ølbrygging, og et kit til, og så var han i gang med egne oppskrifter for fullt. Noe av det første han gjorde var å melde seg på NM i hjemmebrygging. Han måtte selvsagt være med der! 

Han forteller at det er et veldig godt miljø blant hjemmebryggerne. Det er en egen organisasjon for hjemmebryggere, og de som deler hobbyen har flere felles forum.  Hallfreds brygghus er med på alt av konkurranser, som Trøndersk mesterskap i håndverksbrygging, som arrangeres hvert år, og ølfestivaler rundt omkring i landet.

Hallfreds brygghus har rukket å delta i NM hele tre ganger, og har fått bedre plassering for hver gang, forteller Ole Einar. I år var det rundt 500 forskjellige øl som var med i NM, og åtte av disse var fra Hallfreds brygghus. Det konkurreres i forskjellige klasser og forskjellige ølstiler. Han har brukt rindalsnavn på noen av ølene sine, og i år fikk de andreplass i NM med "Djupdalen", en english strong bitter, i klassen "Lys ale".

Uendelige smaksvariasjoner

Øl har i utgangspunktet bare fire ingredienser: vann, malt, humle og gjær. Da skulle man kanskje tro at det var vanskelig å få til stor variasjon i smaker, men det er altså uendelige muligheter for variasjon. Ole Einar forklarer at det er mange forskjellige sorter malt, mange forskjellige sorter humle, og mange forskjellige sorter gjær. Man kan blande flere av disse sortene i samme øl. 

Malt er korn som har begynt å spire, og som har blitt tørka, slik at man får ut sukkeret i planten. Kornet produserer sukker i spiringsprosessen, forklarer han. Temperaturen under tørking avgjør hvor lys eller mørk malten blir. Ved høy temperatur blir det mørkt malt, og kanskje litt bitrere smak. 

Magne Løfaldli forteller at han har har tørket malt selv en gang. Han fikk tak i korn i Surnadal. Han la det i Trøkna for å bløte det opp, og etterpå la han det ut over låvegulvet, og holdt det fuktig, slik at det spiret. Så tørket han det på et tak, og brygget øl av det. Resultatet ble ganske bra, men han fant ut at matinnholdet i byggen som blir dyrka her lokalt, sammenligna med det man får kjøpt, så han måtte bruke mye mer malt for å få den samme alkoholprosenten.

På Boktafestivalen vil Magne ha med seg det han kaller "Onnaøl". Det er rett oversatt fra belgisk, saison, eller sesongøl. Dette var øl som ble brygget til landbruksarbeidere om sommeren. I saison er det ikke malten, men gjæren, som setter hovedsmaken, forklarer han.

I tillegg til de fire basisingrediensene så kan man tilsette forskjellige andre smaker. Ole Einar forteller at han har prøvd i tilsette forskjellige sorter bær i ølet, både bringebær, blåbær, jordbær og molte. Så langt synes han molte er det som fungerer best. I fjor brukte han ca 5 kg molte på en liten batch, som er 23 liter. Han sendte inn et molteøl til NM i år. Det kom ikke til finale, det var nok litt for sært til det, tror han.

Bær er ekstra utfordrende å bruke, fordi det er så mange forskjellige smaker. Bringebær har sterkere smak enn molte, for eksempel, så man må finne ut hvor mye man skal bruke av hver enkelt bærsort. Ellers er det vanlig å bruke andre smakstilsetninger. Man bruker for eksempel forskjellige slags krydder, som i juleøl, eller lakris, eller granskudd, for å nevne noe. Han vet om eksempler på at det har blitt brygga øl på sevje fra bjørk i stedet for vann. Det at man kan bruke alle mulige slags smakstilsetninger er kanskje den største grunnen til at det er så morsomt å brygge, sier han.

Det er også forskjellige måter å utføre deler av bryggeprosessen på, som kan påvirke smaken. Hvor lang tid det tar å lage en batch vil variere. Det kommer for det første an på om det er lagerøl eller en ale, forklarer Ole Einar. En ale gjærer i ca. to uker, og karboneringen tar ca. tre uker. Etter det er det eventuelt modning. En lager, som f.eks. pils, tar det ganske mye lenger tid å lage, kanskje to til tre måneder, forklarer han. Noen tror kanskje pils er det enkleste å brygge, men det er det absolutt ikke, slår han fast. Det er så rene smaker i pils, så det skal lite til før smaksbildet blir forstyrret.

Han påpeker at de tre viktigste grunnreglene i ølbrygging er renhold, renhold og renhold. Utstyret må desinfiseres mellom hver gang det brukes. Det må ikke være igjen rester etter forrige batch i noe av utstyret, og absolutt ikke såperester!

Prosessen der når vann og malt blandes kalles mesking. Da henter man ut sukkerinnholdet i malten. Hvor mye sukker man får ut avgjør hvor sterkt ølet blir, i og med at det er sukker som omdannes til alkohol, forklarer Ole Einar.

Drikker ikke alt sjøl

Ole Einar forteller at det ølet som han brukte å kjøpe på butikken før, det synes han ikke er godt lenger. Nå går det bare i hjemmebrygget. 

De tre bryggerne er skjønt enige om at de ikke kan drikke opp alt de brygger sjøl, men øl er veldig fint å gi bort som gaver, for eksempel. 

– Alle over 18 får bare øl i julegave, smiler Magne.

Bokta festivaløl

Ole Einar har komponert et eget øl til Boktafestivalen. Det er en märzen, også kalt oktoberfestival-øl. Betegnelsen märzen kommer av at bryggingen av ølet til oktoberfestivalen startet i mars, forklarer han. Ølet som er spesialbrygget til Boktakvelden har han rett og slett kalt "Bokta festivaløl" (se beskrivelse på etiketten under). 

Han forteller at han har brygga 200 liter øl til et bryllup i sommer, i tillegg til Boktafestivalølet. 

– Så det er nok å finne på, smiler han. 

Han tar med seg flere typer øl til Boktakvelden, og det vil også de to lokale bryggeriene gjøre. Det nevnes sesion, lager, engelsk bitter, hveteøl, IPA, porter og oktoberfest, så her blir det noe for en hver smak!

Det er lagt ut et begrenset antall billetter til Boktakvelden. Billetten kommer mest sannsynlig til å bli utsolgt lenge før selve kvelden, så her lønner det seg "å vårrå ferrefårrånnj".