«Snøleoparden» av O.B. Bersven – en knakende debutroman

Anmeldelse skrevet av Ida K. Hyttebakk

Ole Bersvend Pedersen alias O.B. Bersven imponerer med debutromanen «Snøleoparden». Bersven har tidligere skrevet og publisert krimnoveller og har begitt seg ut på en solid roman på nærmere 500 sider! Han har jobbet i olje og gassindustrien, gjennom pionertiden som varte helt opp til 1990-tallet, og denne bakgrunnen legger og grunn for romanen og en god del av karakterene vi møter i den.

Boka følger Axel Lockert som bor og jobber i en by på Nordmøre. Han har tidligere jobbet ute på leteplattform i Nordsjøen men ble etter en ulykke i 1990 landfast. Like etter ulykken, og mens Axel enda ligger på sykehus i Aberdeen, forsvinner hans gode kompis og kollega Tor Wieger. Det går raskt rykter om at forsvinningen henger sammen med ulykken, for Tor var tydelig sterkt preget av hendelsen. Det er først 20 år senere at Axel får løsningen på gåten, og det er absolutt ikke slik ryktene om forsvinningen tilsa.

Boka oppleves som en saktevoksende thriller. Den blir mer og mer intens i takt med hva Axel finner ut om den skjebnesvangre høstkvelden i 1990 da det hele startet. Man kommer til et punkt der det er nesten umulig å legge fra seg boka. Som leser blir man sugd inn i universet Bersven har skapt. Og spørsmålet «hva skjedde med Tor?» gnager både på leseren og Axel. Boken hopper mellom karakterer og i tid for å fortelle oss hva som skjedde. Et bredt spekter av ulike karakterer dukker også opp utover i boken. Er man kjent med byen beskrevet i boka, så kanskje man til og med kjenner igjen en viss karakter som jobber på en café ved rundkjøringen. Men det er nok også den eneste.

Karakterene i boken er noe av det som fascinerer mest. Vi blir godt kjent med Tor Wieger og Axel Lockert, men også artige karakterer som Trude, en venninne av Monica, Axels datter. Trude driver med litt uvanlige hobbyer, og tidvis er det uklart hva som er hennes plass i dette kompliserte plottet. Hvem er hun, og hvorfor er hun så hemmelighetsfull? Gjemmer hun noe? Andre skikkelser man blir godt kjent med er Sjark-Lars og Vera. Begge to lever et tilsynelatende normale og lite bemerkelsesverdig liv, men de gjemmer på en hemmelighet som skal overraske Axel. Hvem disse to er, må man nesten lese boka for å få svaret på.

Jeg elsker at boka hopper i tid, og gir små puslebiter, som til sammen blir viktige for gåten. I tillegg liker jeg at «Snøleoparden», en amerikansk mustang med snøleopardmønster, går igjen som en rød tråd i boken. Det hele begynner med den, og på sitt vis ender det hele med den som et symbol på Axel og Tor sitt vennskap.

Boka er selvutgitt, og et par tre skrivefeil her og der kan forventes. I etterordet takker forfatteren korrekturleseren sin, en korrekturleser som innrømmer at han muligens er en såkalt «skap-dyslektiker». Dette syntes jeg ga litt ekstra sjarm til bokas karakter. I tillegg beit jeg meg merke i at skrivemåten og ordvalgene i boka er ikke nymotens, det føles litt ut som om man faktisk leser noe som ble skrevet i 2010/11, som er i tidsrommet historien i boken utfolder seg. Dette er for all del ikke et minus, tvert imot så bidrar det til at man får følelsen av å være tilbake til 2010 og hele opplevelsen blir mer realistisk.

Om man liker intens spenning, men uten det mest groteske og blodige som en del annen krim - og om man liker å bli kjent med interessante karakterer som alle har sine egne særpreg, så er dette en bok som passer for deg.

Boka er å få kjøpt på Akademika.no eller fra forfatteren selv.