Fjøsprat med Torleif Staknes

I forbindelse med årets jordbruksoppgjør, har Trollheimsporten laget en serie med Fjøsprat. I de kommende ukene vil dere få hilse på flere av våre lokale bønder og høre om stort og smått, drømmer og politikk.

Dagens bonde er Torleif Staknes, Bøfjorden

Hva produserer du på gården?

- Her produserer vi melk og kjøtt. Vi har 20 melkekyr på bås, og fôrer opp alt selv, forteller den relativt unge bonden (26) som allerede er inne i sitt 3. driftsår.- Totalt har vi ca 60 dyr i fjøset med stort og smått. Vi har kvote på 230 tonn, men har leid ut deler av den i påvente av fjøsbygging. Vi slår 220 mål gras, inklusive leiejord. Det meste har vi her i Bøfjorden, det er fint med lett tilgang til åkrene. I tillegg slår vi 82 mål på Henda i retning Valsøyfjord. Da må vi kjøre 30 min med traktoren, men det er ikke noe problem et par ganger i året. Rundballene henter vi delvis selv, og delvis med lastebil. Torleif tok over gården i 2020, og sammen med samboer Stine Ragnes (21) har de flyttet inn i nyoppusset lån. For 17 dager siden ble de foreldre til lille Milea.

Hva gjør du i dag?

- I dag holder vi på med åker, forteller Torleif Staknes når Trollheimsporten er på besøk mandag 8. mai. Vi kjører ut skjellsand på det som skal sås til ny eng, og plukker stein. I tillegg er vi godt i gang med å kjøre møkk. Og så prøver jeg å få tid til babyen og litt trening av bordercollie-valpen vår, så det er nok å holde på med nå! Mens vi prater, kommer kårkallen kjørende for å fylle på skjellsand. De er begge enige om at det er godt å være flere hender på gården når det trengs.

Hva er du mest fornøyd med ved egen drift?

- Det beste må være at vi bor på en kjempefin plass! Jeg er veldig fornøyd med plasseringa, både med sjøutsikt og at det er ei levende bygd med drift på flere av gårdene i fjorden. Det er viktig å trives der en bor, synes Staknes. Stine forteller at hun synes det er fint i Bøfjorden, men at hun savner sola på vinteren. - Det er litt uvant for en som er oppvokst på Smøla.

- Det vi skulle hatt mer av, er beiter. Det er så bratt på fjellet, så det er ei utfordring med gjerding. Vi har bestilt NoFence-klaver til kyrne nå, det gleder vi oss til. Da kan vi få utnyttet de stykkene som er vanskeligere å nå. Flere her har brukt klaver i noen år til både ku og geit, og alle virker fornøyde.

- Ellers er jeg fornøyd med kårkallen, det må du si! Jeg gjør stort sett som han har lært meg, kan Torleif fortelle. - Jeg har ikke gjort så mye nytt siden jeg tok over, annet enn å tegne fjøs og bestille klaver da. Du får komme igjen om noen år og spørre igjen da. Vi gleder oss veldig på nytt fjøs, sier han. Stine nikker samtykkende mens hun rugger på barnevogna.

Kårkallens kommentar

Det er artig å høre fra flere generasjoner om gårdsdrift, så også denne reportasjen får en ekstra overskrift. Tor Magne Staknes tok over gården på Bølandet allerede som 20-åring etter en onkel. - Jeg synes det er viktig at ungdommene får holde på! Torleif har valgt dette av egen, fri vilje. Så når han var klar til å ta over, valgte jeg å gå til side, så han fikk slippe til. Han og Stine tok over alt, det er viktig at ungdommene får gjøre slik de vil. Jeg bare hjelper til når det trengs, Torleif har den fulle oversikten og ansvaret nå. Vi har bygd oss nytt kårhus utenfor tunet, og jeg får mulighet til å jobbe på sjøen noen år frem til jeg blir pensjonist, sier den forholdsvis unge kårkallen.

- Men det er stort å få lov til å være med videre også. Når det blir nytt fjøs, må de ha både mer jord og mer dyr, så da trengs vel kårfolket enda mer enn før. Heldigvis kan både jeg og kona ta fjøs for dem, og mor til Stine trør også til. Så dette er vi sammen om, hele familien. Det er viktig at de kan ta seg noen uker fri, både på sommer og ellers. Vi heier på dem, de gjør en god jobb! De har vel gått i en god skole da, smiler han lurt.

Hva bekymrer deg?

- Det som opptar oss mest nå, er nok fjøsbygginga som står for tur. Skal en drive videre, så må en bygge. Men jeg er spent på kostnadene, og på hvordan den økonomiske situasjonen blir etterpå. Slik vi driver nå, har jeg mulighet til å ta ut greit med lønn. Men hvordan blir det med mange millioner i lån? spør Torleif Staknes. - En må virkelig ville det! Heldigvis hjelper rådgiverne oss, og du får ikke bygge om drifta ikke går rundt. Men rentene kan øke, så man kan ikke være for avslappet heller.

Stine kommenterer: - Nå har det i tillegg kommet nye utregningsmåter for pris på melka. Med et kvalitetsbetalingsregelverk, er det flere som kommer dårligere ut enn før. Ikke alle klarer å levere elitemelk gjennom hele året.

Tor Magne synes det er tungvint å måtte spå fremtiden, den er ikke forutsigbar slik som politikken er nå. - En må ta en høy risiko, og ingen kan love at det skal gå bra. Det skaper bekymring. Det er synd at det skal være sånn, når vi er en hel familie som har lyst til å utvikle gården. Med så sterk motivasjon burde det være liv laga, mener Staknes.

Han er spent på jordbruksoppgjøret, og synes ikke det ser så lovende ut. - Det er for tidlig å håpe ennå, det burde vært et godt oppgjør. Norge skulle vært mer selvforsynt, det er ingen selvfølge at det er mat å få kjøpt når det er krig eller andre kriser.

Torleif synes også at det er synd at man er avhengig av å måtte øke produksjonen betraktelig for å få bygge. - Vi sitter jo og regner på det. Ved siste utregning gikk det akkurat så vidt rundt, og da hadde vi økt på i alt som kan økes. Vi fikk ikke på langt nær drømmefjøset da heller. Det er synd om flere velger å gi seg på grunn av dette. Klart at ledig jord og kvote gir oss muligheter til å øke egen produksjon, men det er kjedelig med færre kolleger.

Hva drømmer du om?

- Drømmen er robotfjøs. Da blir alt så mye enklere, og man blir ikke så låst til fjøstidene. Det er ikke direkte tungdrevet slik det er nå, men løsdrift med robot er helt klart mer fremtidsrettet enn det båsfjøset vi har nå, tror Torleif. - Når alle tre vil, så går det an. Vi har alt rundt oss, med familie som stiller opp og jeg har også en bror som er mekaniker. Han trør til når det trengs, det er kjekt. Jeg håper det blir fjøs.

- Men vi må se at det går rundt først, det er viktig. Det må gå an å tjene penger, bonden skal også ha lønn. Det er det vi skal utforske nå. Først våronn og baby, så blir det fjøsplanlegging igjen, forteller Torleif. Men de har tro på framtiden, og det er en tydelig optimisme å spore på tunet. Kårkallen skyter inn: - Det er klart vi må ha tro på fremtiden, vi har både ungdom som vil drive, baby og valp her!

Hva er din hilsen til de som sitter rundt forhandlingsbordet i jordbruksoppgjøret?

- Vi må få mer! Det går greit å drive sånn vi gjør nå, men vi må jo bygge for å kunne fortsette. Da må det være økonomi i det, understreker Torleif.

- Vi har alltids mat til oss selv, men nå er det vannmangel i Spania og krig i Ukraina. Det er viktig med norsk matproduksjon, men vi må ha så vi kan leve av det, mener Stine.

- Vi står på alle sammen, det er enormt til arbeidsmengde som legges ned i jordbruket. Det må gå an å leve av noe som man jobber så mye med, hilser Tor Magne.

Hva er din hilsen til kolleger i Rindal og Surnadal?

- God våronn!

Trollheimsporten takker for maten og fjøspraten!

I neste reportasje skal vi besøke ei driftig dame som har satset på nisjenæringer.

De andre Fjøspratene finner du her:

Jon Landsem: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-politikk/fjosprat-med-jon-landsem/233131

Jan Henrik Moen: https://www.trollheimsporten.no/bonder-landbruk-rindalsnytt/fjosprat-med-jan-henrik-moen/232602

Eirik Fiske: https://www.trollheimsporten.no/fjosprat-med-eirik-fiske/233332

Ole Kristian Sæterbø: https://www.trollheimsporten.no/landbruk-rindalsnytt-surnadalsnytt/fjosprat-med-ole-kristian-saeterbo/234209

Per Åke Jakobsson: https://www.trollheimsporten.no/kvanne-landbruk-politikk/fjosprat-med-per-ake-jakobsson/234614

Elisabeth Mathisen Asphaug: https://www.trollheimsporten.no/landbruk-politikk-sau/fjosprat-med-elisabeth-mathisen-asphaug/235123