Året rundt med primstaven

Tradisjoner var stikkord på sjøbruksmuseet i Bøfjorden på søndag 30. juli. Temaet for dagen var «Olsok og primstav». Alle vi som var til stede, fikk høre om merkedager gjennom hele året med særlig vekt på Olsoktida.

En solrik dag i Bøfjorden seint i juli var rammen for museumsdagen. Noen vil kanskje være ute en slik dag, men for undertegnede var det perfekt med en god kaffekopp, et bakels og trivelig selskap for et påfyll med lokal kultur og historie.

Primstaven var gamle dagers kalender. Her var merkedager avmerket med symboler på bestemte dager. Det var to sider på en primstav, ei vinterside fra 14.oktober og ei sommerside fra 14.april (eller sommerdagen fra gammelt av). Dagene det dreide det seg om var helgendager og høgtider som skulle feires. Det stod endatil i Frostatingsloven forklarer Bernt Bøe, min onkel og leder i Bøfjorden Historielag.

Disse merkedagene har vi har arvet fra den katolske middelalderen, og på den måten deler vi dem med store deler av verden. Så har lokale og folkelige tradisjoner også lagt til egne betydninger til merkedagene knyttet til vær, avling og arbeidsrutiner gjennom året. Denne vekslingen mellom det globale og det lokale gjør at dette blir et ekstra fascinerende tema. Levende formidlet på vanlig vis med dagens tema på sjøbruksmuseet denne søndagen.

Et eksempel fra tidlig på året er Kyndelsmesse, den 2.februar som er en feiring med røtter tilbake til en hedensk romersk tid, men som ble en dag for vigsling av lys (kyndell er samme ord som engelsk candle, altså talglys) til hjem og kirke i middelalderen. Mer lokalt har dagen, den 2.februar, blitt brukt til en årlig Kyndelsmess-basar i Rindalen.

Foredraget denne juli-søndagen tar oss først gjennom våren og videre fram til Olsoktider. Olsok den 29.juli er til minne om Olav den Hellige sin dødsdag. Olav er vikingkongen har fått stå som den som kristnet Norge i middelalderen. Han startet karrieren på hærferd i England. På disse hærferdene ute i Europa han møter kristendommen og han blir døpt i Rouen i Frankrike lærer vi i foredraget.

Olav blir i 1016 hyllet som konge i Norge etter å ha vunnet et slag mot en trøndersk hær ved Nesjar. I 1024 blir kristenretten innført i Norge. Dette innbar at middelalderkirka gav regler for kristelig liv på mange av livets områder. Det gjaldt helligdager, i stor grad feiring av helgener, faste om våren og fjerning av trolldom.

I 1028 må Olav flykte fra Norge. Han reiser til Kyiv og er det i noen år, men kommer tilbake til Norge etter noen år. Det er da han faller i slaget på Stiklestad i 1030. Etter slaget begynner merkelige fortellinger å gå rundt kista og liket til Olav. Folk blir helbredet og når kista graves opp etter en tid har hår og negler på liket vokst som om han fremdeles levde. Endatil er det en frisk duft fra kista. I dag vil vi nok ikke tro at dette er sant, men i samtida hadde disse fortellingene betydelig kraft. Olav blir kåret til Norges rikshelgen, han blir kjent over hele Nord-Europa og det bygges St. Olavs-kirker i byer som London, Novgorod og York.

Olav har også satt lokale spor. En pilegrimsvei til Nidaros har passert gjennom disse traktene fra via Vinjefjorden, med Vinje kirka som delmål, før de drog videre til Rindalen og Orkdal.

I Stangvik finnes det også spor etter Olav. I 1773 da vitenskapsmannen og medstifteren av vitenskapsselskapet Gerhard Schønning besøkte den gamle stavkirka i Stangvik beskrev han en treskulptur med en konge som sitter på en trone. Hvem andre enn St. Olav kan det være? spekulerer Schønning. På museet får vi også høre at det er flere spor som knyttet Stangvikgjeldet til Olav den hellige. Det finnes en fjellformasjon som heter St. Olavsnasin, og et tjern som heter Olavsbrynnen. Ingen på museet denne søndagen kjente til nøyaktig hvor Olavsbrynnen ligger, men St. Olavsnasin er kjent. Kåsøren får også med seg en liten, og velkommen, korreksjon på den lokale geografien.

Etter så mye om Olsok tar Bernt oss videre med langs primstaven til året tar slutt. I desember er det flere dager som forteller oss at vinteren og jula nærmer seg, men jul får bli tema en annen gang avrundes dagens tema.

Så er på tide å kjøpe seg påfyll på kaffekoppen og enda et bakels med grøt. Det er kommet nye gaver på gavebordet som inspirer til å kjøpe noen lodd. Det er atmosfære på Bøfjorden Sjøbruksmuseum som setter de besøkende i kontakt med det lokale, og det er kunnskap som viser at vi henger sammen gjennom både lokale og større tradisjoner.

Når det kommer til atmosfære skal det også nevnes at lyden av en gammel båtmotor som akkompagnerer foredraget er prikken over i-en denne julidagen. Dunkinga av den gamle motoren er som hjerteslagene til disse fjordbygdene, sier lederen i historielaget. Det synes jeg er godt sagt.