– Det viktigste er trygge barn

– Enn at det har gått et år, det var det kanskje bra at vi ikke visste, sier daglig leder i Bårdshaugen barnehage, Ann Elin Øyen Løfald.

Sammen med styrer Carina Dønheim Snekvik har hun hatt ansvaret for å tilrettelegge driften i barnehagen under koronaepidemien. De to innrømmer at det har vært mye jobb og til dels lange dager, men er klare på at det har vært et lagarbeid.

De berømmer de ansatte, som har vært svært fleksible under pandemien.

– De ansatte har tatt ansvar, fulgt rutinene og gjort alt for at dette skal gå. De som jobber deltid, har gått opp i stilling og alle har vært villige til å bytte vakter. Dette hadde ikke gått uten at de ansatte er så fleksible.

Det har gått med ekstra ressurser både på deling inn i kohorter og på ekstra rengjøring.

– Vi har vasket og vasket. Da vi var på rødt nivå vasket vi utelekene også. Ellers skal alle berørte flater, som dører, dørhåndtak og vinduskarmer vaskes daglig.

Kohorter

På det meste har barnehagen vært oppdelt i 11 kohorter. På rødt nivå har de hatt 5-6 unger på hver kohort hos de største ungene og 3-4 på de minste. Da lånte de gjerder, som de delte opp uteplassen med. Det gikk godt det og.

I dag er det de to avdelingene som er kohortene, småbarnsavdelinga holder til nede, mens de største barna er oppe. De blir adskilt, ikke bare inne, men har også hvert sitt uteområde. Det hindrer at de kan samarbeide og gjøre ting sammen, slik de har gjort før, noe de to lederne synes er synd.

Bårdshaugen barnehage har to lokaliteter, en i bygningen på Bårdshaugen og en i uteområdet i Sæterlia. Alle barn over tre år kan velge om de vil ha en eller flere dager i naturbarnehagen. Oppe i Sæterlia har de en hytte med innlagt strøm og vann, så de har mulighet til å være inne der også. Da barnehagen åpnet igjen, var alle førskolebarna bare oppe i Sæterlia.

God støtte

Ann Elin og Carina er glad de har hatt støtte i ryggen, og er veldig takknemlige for den jobben som kommuneoverlege Bjørn Buan og kommunalsjef Astrid Mogstad Høyvik har gjort.

– Til å begynne med hadde vi to beredskapsmøter i uka med einingsleiar, kommuneoverlege og kommunalsjef, nå er vi nede i ett. Buan har oppdatert oss på status til enhver tid, og vi har hatt mulighet til å komme med spørsmål og fått hjelp med vurderinger og å lage gode berdskapsplaner.

I tillegg har vi Private barnehagers landsforbund i ryggen. De har utarbeidet gode og oppdaterte HMS-rutiner, og har vært en god støtte.

Der er også glade for det samarbeidet de har hatt med de andre barnehagene. De er den eneste private barnehagen i Surnadal, men har alltid følt seg inkludert i fellesskapet med kommunale barnehagene.

– Å diskutere sammen med lederne i de andre barnehagene har vært gull verdt. Vi har kunnet reflektere i lag, og dele erfaringer.

Godt forberedt

Det var rart for oss, med det var ingen overraskelse da vi måtte stenge, sier Carina Dønheim Snekvik. Vi var forberedt på at noe slikt kunne skje.

Allerede i vinterferien ble hun klar over at den nye smitten også kunne komme hit. Da sjekket hun beholdningen av Antibac og engangshansker. Der var det ganske tomt, så hun ringte til daglig leder Ann Elin og foreslo at hun skulle bestille opp et lager. Det var de glade for etter hvert som det ble vanskelig å få tak i Antibac i ukene framover.

– Vi har ikke gått tom siden, for å si det slik, ler Øyen Løfald. Vi handlet inn skikkelig den gangen.

Barnehagen var helt stengt i to dager, fredag den 13. mars og mandagen etter. På tirsdag ble det åpnet for barn med spesielle behov, og de som har foreldre med samfunnskritiske jobber.

– Den dagen vi stengte, gikk alle både voksne og barn hjem, og vi satt tilbake her alene, sier Anne Elin Øye Løfald, og ser bort på kollega Carina Dønheim Snekvik. Vi klødde oss i hodet og visste ingen ting om hva som ville skje framover. Derfor måtte vi planlegge for mange mulige scenarier. Vi måtte virkelig tenke utom boksen. Da vi åpna på rødt nivå, var vi veldig spent på hvordan dette skulle gå. Men vi var godt forberedt, og det gikk veldig godt.

Det er hele tiden usikkert hva som kommer. Fremdeles er de klare til å raskt gå over til rødt nivå igjen. Planene er lagt, og kohortene er klare.

– Det gikk med mye sjokolade i den perioden, husker Ann Elin. Jeg hadde kjøpt inn så personalet skulle ha fram til påske, men jeg tror jeg og Carina spiste opp nesten alt sammen. Vi trengte sikkert ekstra energi.

Trygge unger

Igjen berømmer de de ansatte, som har stått på, satt seg godt inn i retningslinjene, gjennomført og dokumentert. De har skjema der de dokumenterer hvor og når det er blitt vasket og hvem som har gjort det.

I tillegg nevner de igjen den gode og stødige gruppen med vikarer, som har stilt opp gjennom hele perioden. Damene vil også berømme foreldregruppa, som har fulgt opp, meldt behov og gitt positive tilbakemeldinger.

– Det viktigste for oss oppi dette er jo ungene, sier Carina Dønheim Snekvik. At de skal føle seg trygge, er sjølsagt det som har førsteprioritet hos oss. Og det føler vi at vi har fått til. Vi har snakket mye med ungene, og forklart hva det dreier seg om. Samtidig har vi vært veldig bevisst på at vi ikke skal skremme dem. De skal føle seg trygge, og foreldrene skal føle at det er trygt å sende barna sine hit, at de blir godt tatt vare på.

Kohortene har ført til at det har blitt veldig forutsigbart for barna, med tanke på hvem de skulle være sammen med av både barn og voksne. Vi har ikke kunne rullere slik vi vanligvis gjør, og barna har fått færre voksne å forholde seg til.

Ett år er en evighet i et barns liv, og de fleste husker ikke hvordan livet var uten korona, og smittevernsrutiner går automatisk.

Vi tenker at vi vil fortsette å beholde en del av rutinene når pandemien er under kontroll og alt blir vanlig igjen, særlig det med ekstra renhold ser vi nytten av.

Carina, som jobber på småbarnsavdelinga, synes det er artig å se hvor innarbeidet rutiner som håndvask er.

– Håndvask er blitt en del av leken, det har jeg aldri sett før. Små barn, som fremdeles er uten språk, leker at de vasker hendene på lekekjøkkenet. Det er tydelig at det er blitt en viktig del av hverdagen, smiler hun.

De strenge smitteforebyggende rutinene og det faktum at det er lavere terskel for å holde seg hjemme straks en kjenner symptomer på noe som kan minne om luftveisplager, har også hatt positiv virkning på utbruddet av andre sykdommer på barnehagen.

– Vi har ikke hatt farang her siden mars 2020, sier Ann Elin Øyen Løfald. Vanligvis ville vi hatt flere runder fram til nå.

Nå er de spent på de muterte virusene, og hvilket resultat det vil bringe med seg. De er enige om at det er for tidlig å slakke på kravene enda. Det er viktig å holde ut.

Carina jobber vanligvis 80 prosent på avdeling og 20 prosent med administrasjon, men i denne perioden har hun jobbet på kontoret hele tiden. Det har vært krevende å holde hjula i gang, og mye jobb å skulle pusles sammen en vaktplan til enhver tid.

– Men vi har hatt nok folk på plass hver eneste dag. Vi er blitt ganske gode til å legge kabal, smiler daglig leder Ann Elin Øyen Løfald.