Regjeringen vil fjerne all støtte til behandling hos kiropraktor
– Staten vil spare seg til fant!
I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen å avvikle refusjonsordningen til kiropraktorpasienter. Kiropraktorene ved Bakken Helse i Rindal sier at hvis refusjonsordningen fjernes så vil det bli kritisk for driften videre. I tillegg vil det ramme pasientene, og da særlig de som trenger det mest.
Mandag 7. oktober la regjeringen frem sitt budsjettforslag for 2025. Der foreslår de å avvikle folketrygdrefusjonen til kiropraktorer. Dette innebærer et kutt på 141 millioner kroner. Forslaget kommer i tillegg til et tidligere kutt på 100 millioner kroner i den samme refusjonsordningen i budsjettet for 2024. Norsk kiropraktorforening uttaler at kostnaden med dette blir flyttet fra staten til den enkelte pasient, og de advarer sterkt mot konsekvensene av dette.
Kiropraktorene vet at et slikt kutt vil tvinge fram en prisøking på behandlinger som vil ramme lavtlønte med muskel- og skjelettplager hardt, og at det på sikt vil føre til flere sykemeldinger og lengre sykemeldingsperioder for mange.
Et enormt tilbakeslag
Kiropraktorene Hedvig Bakken og Erlend Ekle jobber ved Bakken Helse i Rindal. De forteller at refusjonsordningen for kiropraktortjenester ble innført for 50 år siden. Etter et halvt århundre med stadig bedre og mer omfattende utdanning for kiropratorer, og dermed økt anerkjennelse for profesjonen, opplever de nå et enorm tilbakeslag.
Det er kiropraktoren som søker om refusjon i etterkant av behandlingene. Uten refusjonen vil behandlingstimene bli dyrere for pasientene. Inntil i fjor var refusjonen på 176 kroner pr førstegangsbehandling og 81 kroner for hver videre behandling, men i fjorårets statsbudsjett ble den halvert.
Hedvig og Erlend forteller at de har holdt behandlingsprisene nede, for de håpet og trodde i det lengste at regjeringen ville se de uheldige konsekvensene av økte priser på landsbasis, slik at refusjonsordningen ville bli styrket igjen i årets statsbudsjett. Men det motsatte skjedde. Nå sier regjeringen at de vil fjerne refusjonsordningen helt.
Er dette gjennomtenkt?
Erlend og Hedvig sier at de opplever dette som et forsøk på å skvise dem som yrkesgruppe ut av helsevesenet. Men hvor gjennomtenkt er det egentlig å forsøke å fjerne en profesjon med seks års utdannelse på muskler og skjelett? Ifølge Folkehelseinstituttet er muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager er blant de viktigste årsakene til redusert helse og nedsatt livskvalitet, og en dominerende årsak til sykefravær og nedsatt arbeidsevne og uførhet.
De to kiropraktorene sier at det virker som staten har skylapper på. I desember i fjor fikk alle landets kiropraktorer helt plutselig beskjed om et kutt som i utgangspunktet betydde 10% redusert omsetning for bedriften, og det på toppen av de konsekvensene som dyrtida allerede hadde hatt for omsetningen. Nå kan det se ut som dette gjentar det seg året etter, med ytterligere 10% nedgang i omsetningen.
Hedvig og Erlend er overbevist om at kuttet i refusjonsordningen vil virke mot sin hensikt. Det vil ikke hjelpe om Staten flytte de 140 millionene de sparer på kiropraktortjenester over til det offentlige helsevesenet, for presset på de offentlige helsetjenestene vil øke betydelig, helseproblemene i samfunnet vil øke, og det vil bli flere og lengre sykemeldinger.
De er overbevist om at refusjonene heller burde ha vært økt. Da hadde terskelen for å oppsøke disse tjenestene blitt mye lavere, og mange helseproblemer kunne ha vært avverget eller begrenset. Det ville ha redusert presset på fastlegene betydelig.
Merker dyrtida
De to kiropraktorene forteller at de har merket at folk har hatt dårligere råd de siste par åra, så de har ikke hatt hjerte til å legge på prisene tilsvarende fjorårets reduksjonen i refusjonen. Men bedriften må betale husleie, og det er flere nødvendige datasystemer og felles kontortjenester som skal driftes, blant annet. Reduksjonen i refusjon har både gått ut over bedriftens lønnsomhet og kiropraktorenes egen lønn. Det sier seg selv det ikke går i lengden. Hvis de ikke får økt lønnsomheten så vil ikke virksomheten gå rundt, sier de.
Dersom refusjonordningen avvikles så vil det ikke være annet å gjøre enn å øke prisene betydelig, og de vet at mange allerede teller på knappene hvor ofte de kan komme til behandling, selv om behovet er stort. De fleste trenger mer enn én behandling for å bli friske, og det er ganske mange som trenger regelmessig behandling hver andre eller tredje uke for å holde kroppen vedlike.
Noen av pasientene sier at de er avhengig av jevnlig behandling for å kunne fortsette å stå i jobb. Disse pasientene legger igjen en del av lønna si hos Bakken helse, og bidrar på den måten til fellesskapet, og de vil bli hardt rammet av en slik prisøkning.
Flere lokale bedrifter har avtale med Bakken Helse, om at bedriften betaler helt eller delvis for behandling til sine ansatte. Kiropraktorene ser at dette lønner seg for mange bedrifter, fordi det reduserer antall sykemeldinger og varigheten på sykemeldingene.
Tvinger fram en betydelig prisøkning
De to kiropraktorene har hørt at politikere forsvarer kuttforslaget i statsbudsjettet med at en femti- eller hundrelapp ekstra pr gang ikke betyr noe for pasientene. Det er de veldig uenige i. Og siden de har holdt prisene nede til nå, så det kan tvinge seg fram en enda større prisøkning. De vet at mange av pasientene da vil måtte redusere antall behandlinger, noe som vil føre til redusert livskvalitet, og kanskje flere sykemeldinger og lengre sykemeldingsperioder for mange.
De synes det er rart at partier på venstresida i politikken legger fram et forslag som vil øke forskjellene i samfunnet og ramme svake grupper hardest.
Ved Bakken Helse jobber fire behandlere og en daglig leder. I tillegg til Erlend og Hedvig, som er kiropraktor og fysioterapeut, har de en fysioterapeut til og en treningsfysiolog. I tillegg er det flere instruktører som leder ulike treningsgrupper, i små deltidsstillinger. Bakken Helse sysselsetter dermed omtrent fem årsverk.
Oppfattes urettferdig
Ingen av behandlerne ved Bakken Helse har kommunalt driftstilskudd, og dersom kiropraktorene nå mister det lille tilskuddet de har hatt fra staten, så står bedriften helt uten offentlige tilskudd. De mener selv at behandlerne hos Bakken Helse er en viktig avlastning for de kommunale helsetjenestene, både i Rindal og i nabokommunene. Noen pasienter kjører mange mil for å komme hit til behandling.
Det oppfattes også svært urettferdig for pasientene når kommunen ikke har kapasitet til å gi dem den hjelpen de trenger, slik at de må oppsøke private behandlere og betale alt selv.
Ventetiden på kommunale fysioterapitjenester i Rindal er vanligvis ikke veldig lang, men det skyldes nok ikke minst at mange velger å bruke tilbudene ved Bakken Helse og betale selv, for å få raskere hjelp. Her er ventetida som oftest kort, og begynnende helseproblemer kan bli oppdaget før de rekker å forverre seg.
Hedvig forteller at det skjer stadig oftere at pasienter tar en telefon og bestiller time hos Bakken Helse, og tar en sjekk her før de vurderer å kontakt lege.
Godt tverrfaglig samarbeid
Hedvig og Erlend forteller at det er et godt tverrfaglig samarbeid mellom de fire behandlerne i bedriften. De gir hverandre råd, og de henviser til hverandre dersom de mener at det gagner pasienten. De beskriver dette som et godt og profesjonelt arbeidsmiljø, og et veldig godt tilbud til pasientene. De opplever rett som det er at leger og andre behandlere i den offentlige helsetjenesten henviser pasienter hit.
Hos leger og kommunale fysioterapeuter er det som kjent ofte lange ventelister. På landsbasis må man vente i gjennomsnitt 8 - 12 uker på behandling hos en kommunal fysioterapeut, eller en fysioterapeut med kommunalt driftstilskudd. Kiropraktorene ser derfor på seg selv som en viktig ressurs i helsevesenet.
En behandling hos kiropraktor kan ofte være rask og effektiv. Jo fortere man kommer seg til behandling, jo fortere blir man frisk, og i mange tilfeller kan man da unngå sykemelding.
Kiropraktorene ved Bakken Helse ser også sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, stressrelaterte lidelser osv. De tar seg tid til å snakke med pasienten og gi råd. Det er svært viktig for mange.
6 års utdanning i utlandet
Fram til i år har det ikke vært noe tilbud om kiropraktorutdanning i Norge, så alle som jobber som kiropraktorer i Norge nå er utdannet i utlandet. De fleste av dem har tatt femårig masterutdanning i Danmark, USA, Storbritannia eller Australia. Turnustjenesten på ett år kommer i tillegg, og er nødvendig for å få autorisasjon som kiropraktor i Norge. Det å ta denne utdanningen er altså en stor investering for den enkelte.
Kiropraktorer i Norge har sykemeldingsrett for inntil 12 uker. De kan sette diagnoser og henvise til spesialist, ortoped, røntgen, MR osv. Slik sett har de så langt fungert som avlastning for fastleger. Fastleger er det som kjent heller ikke for mange av, og mange av dem har allerede mer enn nok å gjøre.
Kan miste helsenett
I dag fungerer refusjonsordningen slik at kiropraktoren sender inn et oppgjør, med diagnose, og får et lite refusjonsbeløp for hver pasient og hver behandling. På årsbasis utgjør selvsagt dette betydelige beløp for en behandler.
Hvis kiropraktorene nå kommer utenfor refusjonsordningen, så vil det sannsynligvis også bli for dyrt for dem å beholde tilgangen til helsenett, der sykemeldinger formidles digitalt. Bruk av helsenett er allerede dyrere for private behandlere enn det er for de som er kommunal ansatt eller har kommunalt driftstilskudd. Uten helsenett vil sykemeldingsprosessen bli ekstremt tungvint og dyr, den må kanskje tilbake til brevs form. Det kan føre til at pasienter må henvende seg til legekontoret for å få sykemelding, selv om de allerede har fått en diagnose av en kiropraktor. Det blir dobbelt arbeid, og de fleste legekontor har vel nok å gjøre fra før.
Avviklingen av refusjonsordningen vil sannsynligvis vanskeliggjøre samarbeidet mellom leger, spesialisthelsetjenesten, og kiropraktor. Tilgangen til resultater av undersøkelser og utredninger gjort hos kiropraktor vil ikke lenger være like tilgjengelig for annet helsepersonell. Dette står i veien for et godt tverrfaglig samarbeid hvor pasienten blir den skadelidende. Regjeringen sier vi har for lite helsepersonell i landet, og at vi trenger flere hender til å gjøre jobben. Likevel foreslår de nå å sette en hel profesjon av autorisert helsepersonell på sidelinjen, påpeker Norsk kiropraktorforening i sin uttalelse til saken.
Ikke nok med det, diagnosene som registreres av kiropraktorer på helsenett i dag brukes mye i forskning. Når dette forsvinner vil et viktig grunnlag for forskning på muskel- og skjelettplager forsvinne.
Det er godt dokumentert at tidlig diagnostisering og behandling er viktig for å unngå langvarig og kostbart sykefravær og øke sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid.
ANNONSE - Opprop:
Vil du hjelpe kiropraktorene i Norge med å stoppe regjeringens pasientkutt?
Scan QR-koden over eller klikk her: https://www.underskrift.no/vis/12918/