-Livgrunnlaget vårt havner snart i fjorden

- Nå er det kritisk, forteller gårdbruker og grunneier Lars Ole Gravvold. Gravvold tok over gården i Bæverfjord i 2016. Siden den gang har han og samboeren bygd nytt ammekufjøs og dyrket opp mye nytt areal. Til sammen har de en årlig omsetning på 2,5-3 mill, i tillegg til å drive et entreprenørfirma ved siden av. Nå frykter de at Bævra kan komme til å vaske ut store deler av jordbruksarealet innen få år. -Om det skjer, forsvinner så mye av driftsgrunnlaget at det blir kroken på døra, kan en bekymret Gravvold fortelle.

Flom og erosjon

Elva Bævra er kjent for å inneholde mye løsmasser, og den har stadig endret løp gjennom det flate dalføret. Dette har nok til alle tider ført til store utfordringer for bøndene her. Gravvold forteller om sin bestefar på 85 år, som kunne pustet lettet ut den gangen Svorka bygde anlegg øverst i dalen og fikk elva regulert på 60-tallet. Deretter ble eiendommen betydelig flomsikret på midten av 80-tallet, påkostet av kommune og NVE. Da Lars Ole tok over, gikk han i gang med en storstilt rydding av krattskog, slik at han kunne nydyrke over 120 mål i direkte tilknytning til gårdstunet, i det området som vises som skog mellom veien og elva på kartet under.

-Det har krevd stor optimisme og mye egeninnsats for å få til dette, forteller han. Men nå er jeg veldig bekymret. Vi har ca 700 meter med elveleie langs eiendommen. Nesten 150 meter av elvesikringen er vasket bort, sist gang i fjor da stormen Gyda herjet som verst. Dersom det blir en ny flom nå, er jeg redd elva vil finne tilbake til gamle løp, slik kartutsnittet fra 1963 viser (se under). Da er både nyfjøs, gjødsellager, silo og grusveier borte. Med andre ord, kan eiendommen vår være mer eller mindre verdiløs om bare 5-10 år. Vi lever i stor grad av denne gården, så dette vil få katastrofale følger for oss, sier grunneieren oppgitt.

Må bli et satsningsområde

Staffan Sandberg er ansatt i Surnadal kommune som miljøkonsulent. Han tror flom og elveerosjon er et økende problem som følge av klimaendringene. - Gyda ble kalt en 200 års-flom, men det blir neppe 200 år til neste gang, forteller Sandberg. Nå er kommer det mye nedbør på kort tid, og snøen regner i større grad bort enn tidligere. Dette fører til en mye større slitasje på eksisterende flomsikringer. Landbruket er en svært viktig næring for Surnadal kommune, og for landet vårt som helhet. Likevel finnes det ikke avsatte midler til å sikre seg mot elv og erosjon. Alt fokus ligger på å hindre gjenbygging av matjord, men dette kan utgjøre et vel så stort problem, mener Sandberg. -NVE oppgir at de har lite midler til forebygging og reparasjoner av flomsikring, og sier at matjord ikke har stor nok kapitalverdi til å prioriteres. Likevel er det mulig å søke om støtte til utbedringer gjennom NVE og kommune, og sannsynligheten for støtte øker dersom boliger eller driftsbygninger er utsatt. Kommunen disponerer også noe midler gjennom Landbruksfondet, men det kan bare utbetales inntil 40 000,- i erstatning pr grunneier. Men med mindre man disponerer egen gravemaskin, stein og har god tid, dekker dette knapt en brøkdel av kostnadene en flom fører med seg av skadeomfang. Skal bøndene dekke dette selv, når det i stor grad kan skyldes globale klimaendringer? Landbruket har allerede så knappe marginer, at dette kan bli kroken på døra for mange. At dette må løftes frem på den politiske dagsordenen, er Sandberg og Gravvold skjønt enige i. - Vi har mange elver i dette landet, og det truer mang et mål med landbruksjord. Skal vi ha landbruk i Norge, må flom- og elvesikring prioriteres umiddelbart.

Hvem har ansvar?

For hvem har egentlig ansvar når elva kommer fossende og tar med seg matjorda? Sandberg forteller at man som eier har ansvar for å sikre egen eiendom, og at man ikke kan kreve at kommunen skal finansiere dette. Han forklarer at det er på linje med at man må vedlikeholde og male en bolig med visse intervaller. Dersom en flomsikring ikke vedlikeholdes, vil den gradvis tæres bort av vannet. Derfor må man selv være observant ovenfor endringer i elva, og forsøke å forutse hva som er i ferd med å skje. Utfordringen blir kanskje ekstra stor på de mange gårdene som leier bort jorda. Hvem skal da følge med på hva som skjer, når grunneier i mindre grad skjøtter eiendommen selv? Det er ikke like enkelt å se endringer fra år til år på fremmed grunn.

Men hva når elva er regulert, magasinene fulle og kraftselskapet sender vannet på overløp? Det skjer et par uker hver vår, når Litjbævervassdammen fylles over sine bredder. Er det da Svorka sin skyld at elveforbygningene ikke holder? De bidro jo i dette tilfellet til å utbedre elveløpet i sin tid, og har skapt mang en arbeidsplass i bygda. Gravvold er en aktiv bonde, og har henvendt seg til NVE årlig siden han tok over gården. - Vi er jo vant til å ha NVE i ryggen, de har liksom vært sikkerheten vår. De gjorde en skikkelig innsats med elvesikring på 80-tallet. Men nå har de snudd opp ned på prioriteringene, og mener at videre utbedring "ikke anses som nødvendig", forteller Gravvold. Han har gjentatte ganger fått avslag på sine søknader om vedlikehold og reparasjoner. Dette til tross for at han har sett forfallet komme siden tidlig på 2000-tallet. Dess lengre tid det går, dess mer kostbart blir det å reparere. Nå har han selv hevet bakkenivået mellom elva og driftsbygningen med en god meter, påkostet av egen lomme.

Kommunen har dårlig økonomi, og har mer enn nok med å sikre egne eiendommer. Bøfjorden og Bæverfjord Oppvekstsenter har i årevis opplevd at elva finner vei inn i skolegården. -Dette skal vi gjøre noe med så snart snøen forsvinner, sier Sandberg. -Vi ser samme problematikk mange steder i kommunen vår. Både Bævra, Surna, Toåa og Søya er alle omgitt av matjord, og byr på utfordringer som følger av erosjon og flom.

Kløverstukveld

Nå inviteres alle interesserte og grunneiere til Kløverstukveld med flom- og elveerosjon som tema. Sandberg forteller at målet er å avklare forventninger og øke kunnskap hos alle parter omkring dagens praksis. -Vi ønsker å få til en diskusjon med de berørte partene. Grunneiere skal få dele sine erfaringer, og får mulighet til å stille direkte spørsmål til både kommune og NVE. Sistnevnte har lovet å stille med hele tre representanter på møtet. Vi håper at vi kan bli litt klokere etter dette møtet, slik at den enkelte kan vite hva man har krav på og hvilke plikter man selv har som grunneier. Målet er jo at vi kan bli bedre rustet for fremtiden.

Kvelden er åpen for alle og finner sted på Kløverstua i Surnadal sentrum mandag 20. mars kl 20:00. Dersom noen vil ha et møte med kommunen og NVE om sin sak, blir dette mulig tirsdag 21. mars. Påmelding til rådgivning må sendes innen onsdag 15. mars direkte til Steffan Sandberg, kontaktinfo finner du på kommunens hjemmeside.