Annonse
Kari Gåsvatn heim til Rindal med ny bok
Kari Gåsvatn er jenta fra Lomunddalen som ble en kjent kommentator og journalist. Tirsdag 26. november opptrer hun for første gang i Rindal. Da presenterer Kari den nye boka si, «Matmakt over genene», i Attanova.
- Det blir stas å komme til Rindal. Jeg var bare 15 år da jeg flytta på hybel i Orkdalen for å gå på skole, men har hele livet hatt med meg verdiene fra småbruket ved Langvatnet der jeg vokste opp, sier Kari Gåsvatn.
God, sjølprodusert mat
Hun er særlig kjent som kommentator i Nationen, og har ennå sin faste spalte i avisa. Der skriver hun ofte om landbruk og mat, temaer som også er sentrale i den nye boka.
- De som intervjuer meg om boka, spør særlig om bakgrunnen min. Da svarer jeg at vi hadde lite penger, som de fleste den gangen i etterkrigsåra, men at vi hadde mat med kvalitet. Melk og melkeprodukter, kjøtt, egg, poteter, grønnsaker, bær. Rett fra garden. Ørret fra vannet, bær også fra skogen. Slik mat som er etterspurt nå. Aldri noe ultraprosessert.
En blindvei til framtida?
I boka «Matmakt over genene» setter Kari Gåsvatn søkelys på et nytt begrep, som kan komme til å påvirke landbruket og maten vår sterkt: Genmodifisering.
- Altså planter og dyr som får arvestoffet endret med genteknologi. Noen hevder dette er eneste rette vei i framtida, jeg mener det er en blindvei. Mektige, globale konserner kan få makt over såfrø og annet avlsmateriale. Jeg tror at bakgrunnen min fra et småbruk i Lomunddalen er til god hjelp for å forstå hva som står på spill.
Nå går debatten om et lovverk for genteknologi for fullt i Norge, EU og globalt.
- Med boka ønsker jeg å bidra til en åpen og fri debatt.
Årets formidler
«Matmakt over genene» blir utgitt av Blomsterhaug forlag i Stangvik. Svein Sæter har vært redaktør for boka, og han samtaler med Kari Gåsvatn under arrangementet i Attanova tirsdag 26. november.
Kari Gåsvatn er tildelt en rekke priser, blant annet Årets formidler under den store, årlige tilstelningen Matprisen.
- Mye landbruks- og matdebatt er fordummende og tåkelegger hva det handler om, se for eksempel på kjøttdebatten. Vi må snakke om hva slags system maten er en del av, veien fra jord til bord, tenke mat og natur sammen.
Ingen skiløper
Kari Gåsvatn har holdt kontakt med heimkommunen hele tida.
- Jeg har prøvd å ta en tur hvert år, litt oftere den tida foreldra mine levde.
De aller fleste besøkene heime har vært om sommeren. På ett punkt er nemlig Kari ikke noen typisk rindaling:
- Jeg liker ikke snø!
