-Tar med meg viktige innspill

Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal Arbeiderparti, Per Vidar Kjølmoen har besøkt Surnadal i dag. Han tok en kaffekopp med lokale AP-politikere og representanter fra Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget for å lytte til hvor skoen trykker lokalt i Surnadal og Rindal. Deretter fikk han orientering om Voksenopplæring og integreringa i Surnadal, som har hatt en eksplosiv vekst det siste året.

Den førstnevnte saken får en egen artikkel som publiseres tirsdag.

Voksenopplæring og integrering - i eksplosiv vekst

Olav Bergheim tar imot utsendingene fra Arbeiderpartiet og orienterer om dagens situasjon. Han er enhetsleder for voksenopplæring og integrering i Surnadal kommune, og kan fortelle om en eksplosiv vekst. - Det er ikke lenge siden vi klagde over for få flyktninger, og var redde for arbeidsplassene våre. Så denne utviklingen kom brått på oss. I fjor alene tok vi imot 100 flyktninger til Surnadal, og de aller fleste kom fra Ukraina, forteller han. -På et normalår forventer vi ca 35 elever, men nå etter påske vil det være 120 elever. Det gjør oss til den nest største skolen i kommunen! Slikt fører til mange nye arbeidsplasser, og i dag har voksenopplæringa 8 faste lærere og inspektør, samt vikarer. - Men vi trenger mer folk, så vi krysser fingrene for at kvalifiserte søkere melder seg til de stillingene vi utlyser nå, sier Bergheim håpefullt.

De "nye" lokalene i gammelskolen på Øye er for lengst sprengt, og lærere må sitte trangt på lærerværelset. Og det er forventet at situasjonen blir varig. -Vi har bosatt 26 flyktninger så langt i år, og fått klarsignal om 20 overføringsflyktninger som kommer. Dermed har vi 44 ledige plasser etter 1. kvartal. Norge skal i følge prognoser ta i mot 43 000 flyktninger, og Surnadal har sagt ja til 90 i år.

Bergheim forteller at de som kommer nå, har en annen demografisk sammensetning enn de første som kom ved krigens start. Nå ser vi at det også kommer en del eldre, noen med demens og pleiebehov. Vi får også personer med autisme og psykisk utviklingshemming. Flere av de som kommer nå er også mer traumatisert og slitne av krig, enn de som kom for et år siden. Dermed trenger de mer oppfølging fra det offentlige. Dette legger press på flere enheter i kommunen vår, og flere skal nok få merke det i tiden fremover. Vi ser også at kjønnsfordelingen har jevnet seg mer ut. Nå får menn lov å reise ut av Ukraina, dersom en har 3 mindreårige barn. I tillegg er det litt færre barn som kommer, og heller en høyere andel godt voksne og eldre.

Mange ressurser

Annett Ranes, Bente Mosbakk og Lilly Gunn Nyheim fra Surnadal Arbeiderparti fulgte presentasjonen til Bergheim nøye. Særlig var de interessert i å høre om hvilke ressurser flyktningene tar med seg til Surnadal. - Vi har ikke råd til å la våre nye landsmenn gå uten utdanning, vi trenger arbeidskraften. Må ta i bruk alle som kan jobbe, spesielt innen yrkesfaglinjene, sier en engasjert Bente Mosbakk. - Dette er så viktig for dimensjoneringen av studietilbudene for fylkeskommunene. Flere steder sliter videregående skoler med å få nok elever med ungdomsrett til å fylle opp klassene. Men hvis de med voksenrett teller med, gir det fulle klasser, forteller hun. Her blir stortingsrepresentanten ivrig, og mener dette er et meget viktig innspill til den nye opplæringsloven som vedtas i år.

Mosbakk supplerer: - Vi ser at de som ikke får skole eller jobb, raskt flytter til andre steder. Det er klart at de ikke kan ikke pendle om de er familisert, derfor er det viktig med lokale tilbud. Ranes konkluderer med at det er positivt at Opplæringsloven blir endret, da dette gir flere rett til å fullføre sin utdanning. – Det hjelper og gir trygghet, men vi må få folk inn i utdanningene i første omgang, og da må det være gode tilbud tilgjengelig lokalt. For vi vil jo beholde folk og arbeidskraft lokalt her i Surnadal!

Ut i samfunnet

Integreringa har nå 90 stk på introduksjonsprogrammet. - Det ordinære løpet er 6 måneder, men vi forlenger med 6 måneder til, orienterer Bergheim. - På denne korte tida skal de lære språk, norsk kultur og bli forberedt for yrkeslivet. Han opplever at mange har utdanning, men at de mangler arbeidserfaring fra fagfeltet sitt. - Det er mye sløsing med ressurser, særlig i offentlige yrker i andre land. Det er så dårlige lønninger, at det heller lønner seg å jobbe i en privateid butikk. Fra Ukraina kommer det mange med utdanning, og vi har tatt i mot både et par leger, sykepleiere osv.

Samtlige skal ha både arbeidspraksis og språkpraksis her i Surnadal. Dette er en kjempeutfordring! sier Bergheim. Hele kommunen bør være forpliktet når kommunen sier ja til å ta imot flyktningene, ikke bare voksenopplæringa. Vi har riktig nok praksisplasser over alt i kommunen, og jeg vil særlig takke store bedrifter som Pipelife, Møretre og Norsk kvalitetsmat for å ta på seg mange elever. - Baugen er å få dem over i lønnet arbeid. Kommunen har en jobb å gjøre her, de har knapt ansatt en eneste en. Det må utvikles en forståelse av at det er kommunen som sier ja til bosetting. Vi har i praksis en stor arbeidsstyrke som står og venter på å få jobb, og dette greier de i andre kommuner. Det er vesentlig å få dem ut i arbeid og gjøre dem selvstendige, dette er viktig distriktspolitikk. Vi skaper en underklasse hvis ikke. De lokale politikerne samtykker i at dette må opp på dagsordenen i mye større grad inn mot kommunevalget til høsten.

Utfordringer

Arbeiderpartiets utsendinger spør om utfordringer med situasjonen. For det må jo være vanskelig med boliger til alle?

-Disse er bosatt rundt om i hele kommunen, det ble nemlig fort fylt opp i de tilgjengelige boligene nært sentrum, forteller Bergheim. Men enkelte familier kom kjørende til Norge med egen bil, og Ukrainsk førerkort er gyldig her. Disse kan fint bosettes litt lengre ut i kommunen. De aller fleste oppgir at de trives godt her, selv om det selvsagt er en overgang å komme flyttende fra Kyiv til lille Stangvik, smiler han. For å løse situasjonen med boligmangel, er det bestilt omlag 40 minihus som skal plasseres på en kommunal tomt på Røssmoen.

Bergheim fortsetter på lista over utfordringer: -Skolen er også fylt til randen, så vi har bestilt oss brakker som skal huse både undervisningsrom og kontor. Det er heller ikke plass til alle på skolebussene, så vi har måtte leid egen buss som frakter folk til skolen på morgenen.

Forskjellsbehandling

Til slutt dreier samtalen seg inn på en stadig voksende erkjennelse: - Det er enorm forskjell på hvordan vi behandler flyktningene våre, det er skammelig, sier Bente Mosbakk. Både regelverk og holdninger gjenspeiler dette, flyktninger fra Midtøsten hadde for eksempel aldri fått lov til å ta med seg kjæledyr inn i Norge! Det norske samfunnet forskjellsbehandler, det er vondt å se på. Bare fordi de fra Europa ligner litt mer på oss, så slipper de unna med en del pliktig oppmøte på skolen, og får likevel full uttelling på lønningen. De får mye lettere plass i arbeidslivet også. Bergheim bekrefter at dette er en realitet: - Vi må få til en likebehandling av flyktningene. Vi er mennesker uansett hvor vi kommer fra, vi har en felles humanitet, avslutter han.