8 milliarder for å ruste opp skolebygg og gjøre skolehverdagen mer praktisk og variert

Regjeringa foreslår en ny rentekompensasjonsordning til kommuner som foretar varige investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til en mer praktisk og variert skole. Ordningen vil ha en total ramme på 8 milliarder kroner, som etter planen skal fases inn med 1 milliard hvert år i åtte år.

Dette skriver Arbeiderpartiet og Senterpartiet i ei pressemelding torsdag.

– Dette er nok ei gladnyheit frå Regjeringa. Surnadal Senterparti vil sjølvsagt følgje opp følgje opp dette. Dette er midt i blinken for skulane våre. Det vil bety mykje for både god læring og trivsel i skulekvardagen, seier Hugo Pedersen, ordførarkandidat for Surnadal Senterparti.

Historisk satsing

Kunnskapsminister og nestleder i Arbeiderpartiet Tonje Brenna sier at dette er en historisk satsing på å gjøre skolen mer praktisk og variert.

– Det har blitt snakket mye om praktisk skole de siste årene, men det har ikke blitt fulgt opp med handling. Nå tar vi grep som gir kommunene verktøyene til å dra fokus bort fra stadig mer akademisering til en mer praktisk og variert skole, sier Brenna.

Rentekompensasjonsordningen vil utfylle tilskuddet på 120 millioner kroner som kommunene får i 2024 til å kjøpe inn praktisk skoleutstyr, heter det i pressemeldingen. Den nye rentekompensasjonsordningen er en direkte oppfølging av Hurdalsplattformen hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet varsler en slik ordning som tilrettelegger for praktiske fag og undervisningsmetoder.

- Vi er nødt til å bredde ut skolen, og gi rom for at folk er forskjellige og legge til rette for mer praktisk opplæring. Vi vet at mange lærere ønsker å jobbe mer praktisk og variert, men opplever at manglende bygg og utstyr er til hinder for det. Dette er et grep som skal bidra til at skolene blir bedre tilrettelagt for at elevene kan lære på en mer praktisk måte, sier Trygve Slagsvold Vedum.

En håndsrekning til kommunene for å gjøre skolen mer praktisk

De nye læreplanene legger godt til rette for en mer utforskende og praktisk læring, men det er nødvendig med praktiske læringsarenaer både inne og ute, og utstyr som gjør dette mulig i praksis.

- Med dette skal vi spille på lag med lokalsamfunnene, og dette blir en ordning rettet mot kommunene. Ordningen vil gi støtte til utvidelse, ombygg og rehabilitering av eksisterende areal, nye tilbygg, samt utstyr som krever større investeringer. Alt med mål om mer praktisk, jordnær og variert opplæring, sier Vedum.

Målet er at elevene lærer mer

Det er mye som går bra i norsk skole, men det er noen bekymringsfulle utviklingstrekk når det gjelder elevenes motivasjon, deres opplevelse av skolemiljøet og hvordan de rapporterer om psykisk helse og ulike former for stress og press. Både lærere og elever gir samstemte tilbakemeldinger om at de ønsker mer praktisk læring i skolen.

- Vi er alle forskjellige, og vi lærer på ulike måter. Noen liker å sitte med hodet dypt nede i en bok, mens andre lærer best når undervisningen handler om å bruke hele kroppen. Skolen skal romme alle, og derfor må vi også gi lærerne de virkemidlene som er nødvendig for at elevene skal lære mer og lære bedre med både hode og hender, sier Brenna.

Hva går rentekompensasjonsordningen ut på?

· Kommunene kan få rentekompensasjon for varige investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert skole.

· Dette inkluderer utvidelse, ombygg og rehabilitering av eksisterende areal, nye tilbygg, samt utstyr som krever større investeringer. Alt med mål om mer praktisk, variert og relevant og utforskende opplæring.

· Eksempler er investeringer i skolenes spesialrom som laboratorium, verksteder, sløydsaler, biblioteker, kjøkken, musikkrom osv.

· Kommunene kan også investere i skolenes fellesområder, både ute og inne. Det kan bidra til mer fysisk aktivitet, mer og bedre uteskole og mer tverrfaglig undervisning.

· Den nærmere innretningen, herunder beskrivelse av retningslinjene i forskrift, må gjøres i dialog med KDD og Husbanken.

· Budsjetteffekter i de enkelte budsjettårene avhenger av fremtidige renteforutsetninger.