- Det må lønne seg å være en god agronom

Yngve Røøyen, medlem i Bondelaget og Ola Kvendset, leder i Surnadal og Rindal Bonde og Småbrukarlag, møtte stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen over en kopp kaffe tirsdag i påskeuka. Her fikk de sagt sine tanker om hvor skoen trykker og kom med tydelige oppfordringer inn mot Landbruksoppgjøret.

Det var Kvendset, som nå også er nestleder i Møre og Romsdal Bonde og Småbrukarlag, som tok initiativet til et møte sammen med Røøyen. De ønsket å få snakke med noen på Stortinget direkte, slik at de fikk lagt frem budskapet sitt uten at noe går tapt på veien. Surnadal AP var med på å fasilitere møtet, og ordførerkandidat Annett Ranes deltok sammen med sine partikolleger Bente Mosbakk og Lilly Gunn Nyheim.

Det må lønne seg

Diskusjonen gikk fort rundt bordet, med stort engasjement og mye kunnskapsutveksling. Tema som ble diskutert var blant annet hvordan vi kan oppnå høyest mulig grad av selvforsyning i Norge. Kvendset understreker at det må lønne seg i større grad å være en flink agronom, fremfor det å bare å ha mye areal. En må bli belønnet for å produsere godt grovfôr! Røøyen er skjønt enig, og sier vi må prioritere en produksjon basert på norske ressurser i mye større grad. Han siterte en kollega: "Norsk landbruk er som å samle på frimerker. Du kan godt gjøre det, men det er ikke lønnsomt". Smilene satt løst etter denne treffende kommentaren. - Men realiteten for mange bønder er at man bruker all lønn fra annet yrke til å dekke drifta på gården, og man har ingen mulighet til å reinvestere, sukker Røøyen.

- Det er lett å sitte på Stortinget og bestemme at vi skal satse på store bruk i Norge. Men her i Surnadal og Rindal har vi små gårder, ressursgrunnlaget er noe helt annet enn i flatbygdene på Jæren og Østlandet, sier Røøyen. Her tvinges vi til å leie jord, og avstandene er store. Da ender vi opp med å kjøre traktor hele sommeren, uten at det vi produserer blir noe bedre av det. Vi må hele tiden drive større og større for å betale regningene, i stedet for bedre og bedre, slik det egentlig skulle ha vært. Hvis norsk selvforsyning skal opp på 50% må vi ha flere bruk, ikke større enheter!

En sterk signaleffekt

Kjølmoen er landbrukspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet for Møre og Romsdal. Han kan fortelle at det nå er full oppkjøring mot årets jordbruksoppgjør. Derfor synes han at innspillene fra Surnadal er nyttige innspill i debatten. Han forteller at han er stolt av eget parti, som sørget for 8 ganger mer i oppgjør til bøndene bare på ett år. Bøndene fra Surnadal rister litt på hodet, og sier at alt gikk med til kostnadskompensasjon. Det ligger an til en større utbetaling også i år, men nå er problemet renteøkninger.

-Det holder ikke, sier Kvendset og Røøyen samstemt. Det som ble vedtatt i Hurdals-plattformen var vel og bra, men det må gjennomføres i praksis også. Når Nortura og Tine oppgir at de ikke kan ta ut mer inntekt fra markedet, blir bøndene helt avhengige av større overføringer fra staten. - Det er forbrukerne som er subsidiert, vi bruker bare ca 10% av lønningene våre på mat. Vi hadde tålt mer, mener de bestemt. -Nå kommer jo svenskene til Norge for å handle, da er det noe rart! Og i Spania betaler de 25,- for en liter melk, ennå de har halve lønna til en gjennomsnittlig nordmann.

Med timelønn på 7 kroner

De tror mange unge bønder spør seg om det er verdt innsatsen. Tidligere var det kanskje mer akseptert at man aldri hadde fritid, og at man hadde et slags samfunnsansvar med å produsere mat. Nå ønsker de seg mer tid med barna, de vil være til stede for familiene sine. Både Røøyen og Kvendset er småbarnsforeldre, og begge har investert betydelig i nye fjøs og utstyr. Nå angrer de.

- I fjor hadde jeg en timelønn på 7 kroner. Hvem er det som vil jobbe under sånne betingelser? spør Røøyen. -Jeg har ikke råd til å ta fri, og heller ikke til å leie inn hjelp. Da må jeg jo legge ut selv, og vente et helt år på avløsertilskudd. Vi har heller ikke råd til å få flere barn slik det er nå, og ikke har vi tid til å produsere dem heller, fleiper han. Kvendset ler, og er enig: -Det kreves nesten at man er ungkar skal man drive gård i dag. Det går i et kjør, du har aldri fri. Bedre velferdsordninger må på plass, og det må bli bedre løsninger på å skaffe avløser. Han tror årets landbruksoppgjør vil gi en sterk signaleffekt: Mange vil nok finne på noe annet hvis oppgjøret ikke blir bra.

Skjebnetid

-Vi er inne i en skjebnetid for norsk landbruk, mener Kvendset. Det er utrolig viktig at vi som bondeorganisasjoner står sammen nå! -Røøyen legger til at det nok er et være-ikke være for mange, særlig for dem som driver båsfjøs. Behovet for kapital har økt til abnorme forhold. Vi tvinges til å bygge stort, og så ender vi bare opp med å jobbe dobbelt så mye. Jeg tjener mindre for hvert år, sier en fortvilet Røøyen. -Hvis jeg skal ha råd til å ta ut lønn, må jeg få 4,- mer pr liter melk.

Kjølmoen lytter oppmerksomt til bekymringene. Han tror nok ikke oppgjøret vil innfri på alle punkter, men han kan nesten love at det blir bra. Bondeorganisasjonene krever 27-30 milliarder mer i støtte for at bøndene skal få en inntekt som er jamstilt med en industriarbeider. Regjeringens plan er å øke med 10 milliarder hvert år.

Innsats må belønnes

De engasjerte bøndene har klare tanker om hvordan pengene bør prioriteres. De vil ha en produksjonsbasert støtte, fremfor mye støtte areal uavhengig av driftsform. - Vi vil heller ha mer tilskudd pr kg kjøtt og melk, enn prisnedskriving på investeringer. Vi må prioritere norske fôrressurser, og gjerne ta i bruk utmarka igjen. Nå gror det igjen over hele landet. Bønder gjør det som er lønnsomt, så det er klart at det vil være smart å legge tilskudd til utmarksbeite! sier Røøyen. De ønsker seg også en omfattende jordpakke, som blant annet kan bidra til å komme á jour med grøfting og etablering av vanningsanlegg.

- Vi har gjort som tidligere Regjeringer har ønsket og investert i store bruk. Nå sitter vi i saksa. Hele landbruket er i en enorm likviditetsskvis. Vi sitter igjen med negativ inntekt, avskrivningene tar alt, sukker Røøyen. Effektivitetskravet har kun ført til én ting, og det er færre bønder. -Jeg har hatt til sammen 2 dager med ferie på 6 år. Det er ingen som vil ha det sånn.

Vårt beste forsvar er matforsyning

De fire politikerne fra Arbeiderpartiet fulgte oppmerksomt med på hele samtalen, og berømmer bøndene for engasjement og kunnskapsnivå. - Regjeringen fikk en tøff start, med hele 5 kriser samtidig, sier Kjølmoen. Men AP vil fortsette å arbeide for økt støtte til distriktene, næring i hele landet. Og landbruket gir oss nettopp dette, når 1 bonde sørger for 3 andre arbeidsplasser i sekundærnæringa. Det konkluderes rundt bordet at landbruket er svært viktig i Norge, og at vårt beste selvforsvar er matforsyning. Ingen helter duger når det er tomt for mat og drikke.