Åpning av biogassanlegg i Øvre Surnadal:

Far og sønn Vaseng i gule arbeidsklær og en mann fra greenfarm i forgrunnen av biogassanlegget.
Ola Vaseng (t.v) sammen med sønnen Peder og markedssjef i Green Farm Norge Jørn Schanche.

- Vi er tre generasjoner som satser

Onsdag var det invitert til åpning av biogassanlegget på gården Kvammen helt øverst i Surnadal. Mange skuelystne hadde møtt opp for å gratulere bonde Ola Vaseng og familien med det splitter nye anlegget.

Publisert Sist oppdatert

Det var mange biler på tunet på gården Kvammen denne regntunge første onsdagen i oktober. Gården driver melkeproduksjon, og tre generasjoner er engasjert i drifta. Siden 2016 har de oppført både ny driftsbygning, tre store plansiloer og gjødselskum. Og nå står også et biogassanlegg til 9 millioner klart for å produsere strøm og varme til gården. 

- Vi bygger for fremtiden, sier bonde Ola Vaseng om investeringen.

- Tanken kom til meg under korona-perioden, og den ble forsterket med krig i Ukraina og høye strømpriser. Det er for sårbart om vi ikke skal være selvforsynte med strøm i Norge, forteller Vaseng om prosessen.

- Nordmenn er godt vant til lave strømpriser, og har normalt lite bekymringer for strømtilførselen. Men da det ble knapphet på ressursene i Europa, steg prisene. I land med generelt høyere priser på strøm, ser vi mange gårdsanlegg som har satset på biogass og andre strømproduksjoner knyttet til gården.

- Nå står vi på egne bein, og har sikret oss strøm og varme til både hus og fjøs, sier han fornøyd.

Mange folk som kikker på biogassanlegget.
Mange skuelystne hadde møtt opp på åpen dag på Kvammen i Øvre Surnadal.

Møkk til strøm

Markedssjef i Green Farm Norge, Jørn Schanche, forteller om fordelene med biogassanlegget de nå har oppført i Surnadal. De fremmøtte følger nøye med over kaffekoppen, enkelte av dem med tanker om oppføring av anlegg på egen gård. 

Kort fortalt føres husdyrgjødsla fra det store fjøset i rørledninger over i gjødselskummen. Der blir den omrørt, før den gradvis blir overført til prosessbeholderen som rommer 15 kubikk. Så blir gassen metan skilt ut fra husdyrgjødsla ved oppvarming og en gjæringsprosess. Gassen blir renset for svovelrester gjennom et stort kullfilter. 

Videre blir gassen forbrent ved å driver to motorer som igjen drifter et stort aggregat som produserer strøm. Anlegget er koblet på hovedstrømnettet, slik at Kvammen nå er lokal leverandør av strøm i Surnadal. Gården tar så tilbake strøm til eget forbruk, og dette registreres opp mot et regnskap. Dersom de produserer mer enn de trenger selv, selges strømmen til Svorka. 

To motorer i hvert sitt skap med lokk som står åpne for å vise frem.
Inne i kontrollrommet står to Toyota Hiace-motorer skal sørge for strømproduksjonen.

 Det grønne skiftet

Landbruket er stadig utsatt for kritikk for å stå for en andel av klimagassutslippet både globalt og her i Norge. Biogassanlegg er løftet frem som en del av løsningen på denne tiltalen, og dermed en del av det forestående grønne skiftet.

For etter at gjødsla har vært igjennom prosessen, overføres den til to store lagre for det som utgjør en biorest. Dette er i praksis husdyrgjødsel som forurenser langt mindre enn vanlig gjødsel, fordi den er fri for drivhusgassen metan. Den har også omtrent 5% større gjødselverdi enn vanlig husdyrgjødsel, da stoffet nitrat er omgjort til det mer lett opptakelige stoffet ammoniakk. Slik blir gjødsla renere og mer effektiv. 

Dette er en villet politikk, og søknader om å bygge slike anlegg blir behandlet sentralt av Innovasjon Norge. De støtter med inntil 45% av kapitalen. Også tilskuddsordningene i landbruket er lagt opp til å støtte slike investeringer. Ola Vaseng forteller at med 250 dyr i fjøset, har de omlag 400 kubikk med gjødsel fra eget bruk. Gjennom tilskuddsordningene kommer de til å få utbetalt hele 550 000 i året, bare i tilskudd for å rense gjødsla. 

Eldre mann foran anlegget.
Her viser Mikkel Kvammen frem gjødselskummen, hvor gjødsla blandes sammen av en propell med en dimensjon som visstnok kan drive hurtigruta fremover.

Når anlegget skal forbrenne 15 kubikk med gjødsel hver dag året rundt, er det kapasitet for mer gjødsel i anlegget. Vaseng er i ferd med å gjøre avtaler med flere lokale bønder som skal levere gjødsel til Kvammen. Også et oppdrettsanlegg for fisk har meldt sin interesse. Bioresten blir så tilbakeført gårdene, og leveres gratis med tankbil til ønsket adresse. Dette kan mange gårdbrukere som driver flere gårder gjøre seg god nytte av. En bonde som drifter på to steder, oppgir at han kommer til å spare nærmere femti tusen i året på transport ved å levere gjødsla til anlegget, fremfor å bruke utallige timer i traktor med gyllevogn.

Mann foran et enormt sikringsskap.
Mikkel Kvammen er stolt av svigersønnen og utviklingen på gården. Her viser han frem sikringsskapet som er koblet opp i anlegget.

 Green Farm

 Selskapet Green Farm er dansk, og har utviklet biogassanlegg for gårdsbruk. De reklamerer med god service og kort oppføringsprosess. Her skal det ta kun 5 måneder fra bestilling til anlegget er i drift. 

- Nå etablerer vi et underselskap i Norge. Vi har straks 10 slik anlegg i drift her, og da er det viktig med kort vei for serviceteknikere, forteller Schanche. 

- Det er en voldsom interesse for slike anlegg. Så for de som driver store og mellomstore bruk, er det bare å ta kontakt, oppfordrer han.

- Og vi tror det er et stort potensiale for å inngå samarbeid mellom gårder og etablere naboanlegg. En bør ha minst 300 tusen kubikk med flytende husdyrgjødsel før en begynner å regne på det.

 Fremtidsrettet

 Både ordfører Hugo Pedersen og representant for Innovasjon Norge var til stede og gratulerte med anlegget.

- Jeg er stolt av at vi nå har fått et slikt anlegg her i Surnadal, sier ordføreren og sambygdingen Pedersen.

- Dere er dyktige gårdbrukere, og dere har lagt ned en formidabel innsats. Dette er midt i blinken for det grønne skiftet, og målet om å redusere klimagassutslippene. Kjempebra! Dette har vi bruk for i fremtiden, berømmer han. 

Ola Vaseng til venstre og ordføreren med en blomst til høyre.
Ordfører Hugo Pedersen gratulerer med et fremtidsrettet og klimavennlig anlegg.

Anne Berit Løset hadde kjørt den lange veien fra Ålesund, og kom en en hilsen på vegne av Innovasjon Norge.

- På denne gården har det skjedd enormt mye på bare 10 år. Vi har vært med på reisen, og det står respekt av det dere har fått til her. Det er godt gjort å være tre generasjoner som driver sammen og som løfter i samme retning, slik dere har gjort, sier Løset.

- Du sier det er investeringsstopp nå Ola, smiler Løset. 

- Men slik vi har sett dere, er det stor investeringslyst her på bruket. Så jeg vet ikke helt om jeg skal tro deg eller statistikken deres. Innovasjon Norge har vært med i alle prosjektene så langt, og vi er med på å satse på fremtidsrettede bruk.

Hun avslutter:

- Nå håper jeg det vil fungere som bare det fremover! 

To store kummer med plass til biorest.
Et nytt landemerke står klart til drift. Ola Vaseng er godt fornøyd og takker Innovasjon Norge som er med på å gjøre det mulig med slike investeringer.
Powered by Labrador CMS